Voldsomme og harde fall.

Utdrag fra den tidligere bloggen min, skrevet i 2010:
«En KLOK dame sa til meg for litt siden: Å være psykisk syk er en jobb som tar all tid. Kanskje du skal gjøre den jobben ferdig før du starter på en formell en?» … Syns det var så fint sagt, derfor tenkte jeg at jeg ville starte innlegget med det ❤️

Jeg klatrer og klatrer og sliter meg oppover, litt etter litt, men så faller jeg ned så voldsomt hardt igjen. Det er så vondt. Når skal JEG få begynne å leve livet? Mulig jeg får flere gode dager fremover, hvem veit, men fallet ned igjen er så kraftig og vondt. Gang på gang faller jeg ned, og det føles som om fallet bare blir kraftigere og kraftigere for hver gang.

Jeg er nå inne i en periode hvor alt er et ork. Alt er slitsomt og ingenting er bra nok. Masse dritt-tanker og annet som svirrer i hodet. Jeg blir ikke kvitt de, og de hjemsøker meg hele tiden.

Mareritt. Har hatt noen forferdelig vonde mareritt i det siste. Og det som er det sykeste er at det handler om at jeg er slem med dyr. Og jeg som er så glad i dyr. Blei knust da jeg våknet av det marerittet ene gangen, handlet om en pus, vil ikke gå mer i detaljer, for jeg husker akkurat hva som skjedde, ikke hyggelig, så vil ikke skrive det ned.
Det skumle er; jeg VEIT jeg aldri kommer til å gjøre noe vondt med noen dyr, men det er allikevel skremmende å ha sånne mareritt, for hvafaen betyr de? De må jo bety noe på et vis? 
Jeg våkner, gang på gang, svett og gråtkvalt på grunn av dette, og i våken tilstand fortsetter jeg å gråte, for jeg er redd for hva det betyr, og hvorfor jeg drømmer sånt.

Igjen; Vil ting noen gang bli bra?
Jeg håper jo det. Men noen ganger er det så vanskelig å se fremover, og håpet blir borte til tider. Og det er ekkelt når man føler at alt håp er borte, og at man er «a lost case» liksom. Haff. Jeg veit ikke hva jeg vil lenger. Og jeg veit ikke hva jeg orker heller. Alt er bare kaos! Jeg er så sliten.

I don’t know what i want in life. I don’t know what i want right now. All i know is that i’m hurting so much inside that it’s eating me, and one day, there wont be any of me left.


Hvordan diagnosen preger hverdagen min

Herregud, så skummelt. Jeg tenkte å skrive et innlegg hvor jeg beskriver min diagnose og hvordan den preger meg i hverdagen, kanskje litt om mine tegn til forverring også.

SCHIZOAFFEKTIV LIDELSE og hvordan den preger meg i hverdagen?
Jo nå skal du høre. Selve diagnosen er en type blanding av schizofreni og bipolar (har skrevet mer om diagnosen HER), så det er litt fra begge diagnoser som plager meg/sliter meg ut.
Psykosesymptomene er kanskje standard? Høre stemmer, hallusinasjoner, vrangforestillinger, lukter og opplever uforklarlige ting, er paranoid.
Bipolar delen er vel det å være «høyt og lavt», maniske episoder, impulskontroll eier jeg ikke når det står på som verst. Jeg sliter også med angst til vanlig, men den blir veldig fremtredende når jeg er i en vanskelig periode.

TEGN TIL FORVERRING er at jeg sitter mer i min egen verden, fokus blir borte, fjern og mimikkløst ansikt. Tankene blir et eneste stort overveldende kaos, og det kan gå langsomt å få sagt det jeg vil si. Jeg har også en tendens til å handle mye på nettet (som da selvfølgelig går utover økonomien min), impulskontrollen er ikke til stede. MEN; det kan være korte perioder hvor jeg er ganske så hyper og rastløs, prater mye og finner på noe hele tiden. Da ligger jeg mest sannsynlig på sofaen og i senga i koma en del dager etterpå, utslitt av meg selv. Dette er en stor utfordring for både meg og de rundt meg, siden tegnene er såpass i hver sin ende på skalaen kanskje. Eller henger de sammen på et vis?

FORVRIDD TANKEGANG har jeg ganske ofte, hvor folk for eksempel spør om ting, det kan være helt vanlige ting, men hvis det kommer mange spørsmål etter hverandre, da går jeg i forsvarsposisjon, blir irritert fordi jeg føler jeg sitter i et avhør. Jeg veit jo innerst inne at de fleste som oftest spør fordi de bryr seg, men jeg klarer ikke å la vær å tenke det verste; at det jeg sier blir brukt mot meg. Derfor er jeg til tider veldig på vakt i forhold til hva jeg sier, og til hvem. Noen kaller meg «hemmelighetsfull», ja, jeg er på en måte det, men kun for å beskytte meg selv.

DET KAN VÆRE VANSKELIG å se at jeg sliter, jeg er veldig flink til å holde maska på, uansett hvor jævlig jeg har det. Det er enklere der og da, å holde maska, enn å «slippe beistet løs», og være ærlig på at ting er jævlig, for da kommer neste spørsmål, og jeg må forklare, noe som igjen fører til at tårene presser på. Psykosesymptomene er også ganske skjult, da jeg ikke har de typiske synlige tegnene. Men de hypre og «oppe» episodene er ganske enkle å få med seg (det sier seg selv kanskje?). Jeg var hos en psykologspesialist for ikke lenge siden, som beskrev mine plager ganske bra. Kanskje jeg tør å dele etterhvert?!

JEG SKAMMER MEG over å slite med alt dette, og selv om jeg alltid får høre at «det er ikke noe å skamme seg over», så veit jeg det jo innerst inne, på en måte, men allikevel så skammer jeg meg. Jeg skammer meg. SKAM.
Men hvorfor skal man egentlig måtte gå å skamme seg over ting man ikke kan noe for?! Vel, det er fordi det ikke er sosialt akseptert å være annerledes. Er man nødt til å holde kjeft om ting fordi man ikke er som «normalen»? Og hva er normalt nå til dags? Hvem bestemmer hva som er normalt egentlig? Jeg undrer jo litt på disse tingene egentlig. Men jeg undrer meg over mange ting. Skammen er der uansett hvor mye jeg lurer og undrer. Det er synd at man skal gå rundt å skamme seg, det er vel kanskje derfor jeg prøver å åpne meg litt mer her i bloggen, for å vise at det er kanskje ikke så skummelt allikevel?

Jeg skal ærlig innrømme jeg syns det er J*VLIG skummelt å dele, utlevere og være så åpen på det «o´store internett». Alle kan lese. ALLE! Det er dager jeg kjenner jeg driter i hvem som leser, mens andre dager tenker jeg på alle de som kanskje ikke burde lese alt dette.
Da kommer igjen den tanken om at «folk kan bruke dette mot meg». Kommer de til å gjøre det? Kommer noen som har myndighet til det å si at jeg ikke kan jobbe på en plass, fordi jeg har disse plagene, nettopp fordi de har lest på denne bloggen? Er det lov, ja – nei?
Det er en brøkdel av småting jeg bekymrer meg over ved å være åpen og ærlig.

Jeg tror det gjør godt for både meg og andre at jeg er så åpen her. Det gjør kanskje at fler tør å åpne seg etterhvert også.

Lurer du på noe? Spør

Helga har vært bra. Rett og slett ❤️

Nå skal jeg snart på butikken å handle for uka. Har egentlig ikke funnet helt ut av hva jeg skal ha til middag hele uka, men. Får ta noe av det litt på sparket på butikken tror jeg. Ellers er det bare å dra tilbake en annen dag.

Peach skal til dyrlegen idag kl 13.30, og jeg kjenner jeg gruer meg masse til det! Hun skal i narkose for å trekke en tann. Syns det er skummelt hver eneste gang hun skal i narkose, og det får jeg ikke sagt nok. Ikke får hun lov til å spise før hun skal dit heller, og det kommer til å bli en utfordring, for det matvraket der har allerede begynt å mase etter mat, nå ca klokka halv ti. Og matmor sjæl får dårlig samvittighet vettu ❤️

Igår holdt jeg på med BuJo (Bullet Journal), laget oppsett for denne uka. Det er egentlig skikkelig gøy å sitte og pusle med. En bok med blanke ark hvor du kan gjøre akkurat det du vil med oppsett av ting. Tia flyr avgårde når man holder på. 😊

Humøret for tia er veldig opp og ned egentlig. Noen dager er jeg veldig «oppe», mens andre dager er jeg skikkelig nede. Ganske slitsomt. Men jeg kommer meg jo igjennom dagene selv om det er sånn, men det er bare så innmari pes.
Det går jo utover andre også, at jeg har det sånn. Og jeg vil tro det er slitsomt for de rundt meg i tillegg.

Det har vært veldig random innlegg fra meg for tia, men jeg driver å grubler på hva jeg skal skrive om og hvordan, og det kommer nok etterhvert.

Er det noe dere lurer på?

Jeg syns kanskje det blir noe enklere hvis det er noen der ute som har noen spørsmål til meg?! Dere kan også sende de på mail i «kontakt meg» skjemaet, så skal jeg svare dere i innlegg 😊

Skriver mer seinere ❤️

Tom for ord? Men…

Heihå!

Jeg er egentlig ganske tom for ord for tiden, men samtidig når jeg begynner å skrive så kommer det jo noe. Men om det er like interessant, det kan jo diskuteres.

Tiden nå er egentlig ganske slitsom. Det er mørkt ute om kvelden, kaldt og blåser. Regner innimellom. Men, jeg skal ikke klage på det idag. Det har vært en fin dag idag. Sol og og fint, samtidig kaldt. Just how i like it. Men det er mørket som gjør meg så ufattelig tappet og sliten. Jeg har ikke ork eller driv til å gjøre noe. Alt er bare.. Ugh. Humøret er heller kanskje ikke på topp, og jeg liker nå å skylde på årstiden. Selv om høsten er en fin årstid, så lager den unødvendig mye kvalme 😂
Jeg elsker at det er blitt kjølig ute liksom, det er utrolig deilig for en varm sjel som meg, jeg svetter jo bare jeg ser sola. Så i sommer har vært drepen for meg! Men når det er kaldt og sola er fremme, det er bare nydelig! Og at det er mørkt om natten og på seinkvelden er egentlig bare deilig, for da (tror jeg) at jeg sover mye bedre. FRISK LUFT! ❤️ Skulle bare vært flinkere til å være ute i den. Haha!
Håper i hvertfall at den kjipe følelsen går over, for det er som sagt passe slitsomt nå kjenner jeg. Ugh.. 

I helga har jeg vært i bursdagsfest til ei god venninne, det var super koselig! Var der først på fredag med fammen hennes, de spiste sushi, og jeg kom med pasta carbonara fra meny, haha! MEN, smakte på den ene frityrstekte sushi greia, og den var faktisk ikke så aller verst! Også var det festen på lørdag. Skulle egentlig på oktoberfest på lørdagen, men det ble avlyst med de jeg skulle dra med, så da kunne jeg komme til Aniniii ❤️ Syns festen var vellykket jeg! Bortsett fra at gamlemor Line måtte hjem å legge seg, så dro hjem ved 2-tiden, noe jeg vil si er forholdsvis tidlig, til meg å være. Meg før hvertfall. Men, det er vel at jeg begynner å dra på åra! 😁
Her er meg på fæææst (Anine hadde fletta meg på fredagen, så fikk så fine krøller):

Idag har egentlig vært en travel dag, selv om jeg har sitti mye på ræva! 
Har vært å handlet for uka kl 9 på mårran 🤪 Og så kl 10 skulle jeg være nede hos frisøren. Er en lærling som skal ha svenneprøve til uka, så jeg skal sitte modell. Hun farget, vasket, klippet, kuret og ga meg hodebunnsmassasje 😍 Etter det satte jeg meg ned og hun skulle øve seg på 60-talls frisyre på meg. Kjempe flink var hun. Skal tilbake imorgen, så får hun øvd mer. 😊 Blei veldig fornøyd med sveisen egentlig. Kan slenge med et bilde, her har hun rettet håret også:

Nå har jeg sitti en stund og holdt på med BuJo, laget ferdig denne uka´s plan. Blei meget fornøyd, om jeg får si det selv. Hihi. Gidder ikke laste opp bilde, for har allerede fylt ut en del som ikke trenger å vises til omverdenen, så sorryyyy 🤓

Onsdag skal jeg til tannlegen, og jeg gruer meg masse!! 
Hadde egentlig glemt det, helt til jeg fikk påminnelse tidligere idag. Vræl. Det er en av de verste tingene, å dra dit. Det må jeg bare si. Vedder på at de finner mye grums der også, så kommer vel til å dø av skrekk i tannlegestolen. 🤮

Værsågod! Her er en fin versjon av Despacito 😊

Dyrlege, tattis osv

Igår kl 10.30 leverte jeg Peach til dyrlegen, hun skulle på tannsjekk. Fjerna tannstein, men fant også en tann de helst ville operere ut så fort som mulig, så må bestille ny time så de får gjort det, for det var visst veldig vondt.
Jeg syns alltid det er så skummelt å levere hun til dyrlegen, selvom jeg veit de kun vil hun vel, så er det en redsel der om at hun skal bli borte for meg. Så jeg måtte gråte en skvett etter jeg leverte henne. Forrige gang dopet de henne ned mens jeg var der, men det var et helt forferdelig syn, så jeg klarte ikke stoppe å gråte. De spurte om jeg ville vente til hun ble dopet ned denne gangen også, men jeg takket nei. Var det dumt? Egoistisk? Tenk om hun var redd 😢 Det gikk jo bra heldigvis, men som sagt så er jeg ganske engstelig mtp dette, siden hun ikke er en ung pus lenger. Det er skremmende å tenke på, men, realiteten.

Etter vi leverte Peach, så gikk jeg, mams og Gringo en tur, før vi dro hjem til mams og spiste og slappet av frem til Peach skulle hentes.
Tror ikke jeg gjorde noe mer igår. Ingenting spesielt i hvertfall. Slappet av hjemme med Peach. ❤️

Idag har jeg og ei venninne vært på en utflukt. Vi tok hver vår tattovering, som jeg blei kjempe fornøyd med!!! 😁 Legge ut bilde etterhvert kanskje?

Ellers har jeg ikke gjort en dritt annet idag, etter at jeg kom hjem.

Imorgen får jeg besøk fra ei i kommunen, også er jeg bedt på syklubb hos ei venninne, det blir koselig. Da skal jeg dra frem strikketøyet igjen 😁

Produktiv igår vs idag

Igår var jeg ubeskrivelig produktiv, om jeg kan kalle det det?!
Fikk litt starthjelp, MEN, alle gulvene ble støvsugd og vasket, oppvaska blei tatt, lagde ordentlig middag til meg selv, vaska doen, klær ble brettet. Ja, så må nesten gi meg selv en klapp på skuldra, hæ?! Middagen ble (om jeg så får si det selv) maks DIGG! Lagde min selvkomponerte gryte, med langtidskokt kjøtt. Fy flate, den er så god! 😍 Så var det slaraffenliv resten av kvelden.

Idag har vært en litt mindre produktiv dag altså.
Skal ærlig innrømme jeg ikke har vært ute av døra mer enn da jeg hentet posten og satt et kvarters tid ute med naboen. Så jeg har sovet en del på sofaen sammen med Peach, vi snorker i kor og koser oss verre! ❤️ Har sett litt på serie mellom slaga, spist litt, og nå ligger vi i senga, haha, sjokk!

Se på hu fine der da, koser med mamma´n sin ❤️ tok de nå nettopp faktisk.
Jeg får kose videre med hu der, jeg. Sette på en serie mens vi ligger her.

Nattinatt, fra oss ❤️

Jeg krever jo ingenting

Idag har vært en vanskelig dag/kveld. Det har vært mye tankekaos og annen drit. Har hatt en god samtale med fine G da, det gjorde godt. Er så fint med sånne mennesker ❤ setter så uendelig stor pris på det! Det er godt med en skulder å gråte på når livet er kjipt, og bare det at hun er seg selv. Det er priceless!

Jeg krever ingenting, minimalt isåfall. Jeg krever aldri «plassen min» på noen som helst måte. Jeg er heller stikk motsatt, gir min plass til andre, skyver meg unna så andre kan komme før meg. Jeg er jo ikke så viktig? Andre er mer verdt, de fortjener hjelp mer enn meg, derfor går andre foran meg selv. Jeg er til bry, sipper og syter, klager når jeg først åpner kjeften.  Har jeg egentlig lov til å klage? Jeg krever jo ingenting.

Dagens tekstutdrag fra en sang:

«Når jeg kigger på mig selv, vil jeg væk her fra. Hvis du spørg hvem jeg er, har jeg intet svar. Glem mig… Jeg er alleræde væk. Mine øjne flakker hurtigt rundt, hvor er mit håb? I tror jeg ejer hele verden, men jeg har intet å leve for. Jeg har glemt hvem jeg er, hvad jeg skal og hvad jeg vil. Skal jeg virkelig fortælle det en gang til? Hjælp mig.» -Sarah West

Har dere noen spørsmål da? Spør i vei, jeg svarer gjerne i nytt innlegg😊

Værsågod, kos dere med denne sangen! (har vært min favoritt i noen mnd) ❤ //innlegget fortsetter under sangen.

Det begynner å bli kvelden og kroken på døra, så jeg stopper her.

Igjen, spør meg spørsmål da vel? Hva som helst😃

~ Line

Ny og fersk blogg.

Ja da sitter jeg her, med en splitter ny og fersk blogg her på psykmagasinet. Dette er både skummelt, og det blir spennende å se hvor dette bærer hen😊

Dette er da mitt første innlegg, og jeg har virkelig sett frem til dette nå! Vært så ubeskrivelig spent, og nå er den endelig oppe og går. Er en del som skal ordnes med enda, men det kommer seg etterhvert.

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med Peach (katten min), og hun bryr seg ikke om at jeg sitter og prøver å skrive her, så spørs om ikke jeg må skrive mer seinere ikveld. Ville bare teste og også slenge ut et innlegg mens jeg er innom 😎

Line ❤

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no