Voldsomme og harde fall.

Utdrag fra den tidligere bloggen min, skrevet i 2010:
«En KLOK dame sa til meg for litt siden: Å være psykisk syk er en jobb som tar all tid. Kanskje du skal gjøre den jobben ferdig før du starter på en formell en?» … Syns det var så fint sagt, derfor tenkte jeg at jeg ville starte innlegget med det ❤️

Jeg klatrer og klatrer og sliter meg oppover, litt etter litt, men så faller jeg ned så voldsomt hardt igjen. Det er så vondt. Når skal JEG få begynne å leve livet? Mulig jeg får flere gode dager fremover, hvem veit, men fallet ned igjen er så kraftig og vondt. Gang på gang faller jeg ned, og det føles som om fallet bare blir kraftigere og kraftigere for hver gang.

Jeg er nå inne i en periode hvor alt er et ork. Alt er slitsomt og ingenting er bra nok. Masse dritt-tanker og annet som svirrer i hodet. Jeg blir ikke kvitt de, og de hjemsøker meg hele tiden.

Mareritt. Har hatt noen forferdelig vonde mareritt i det siste. Og det som er det sykeste er at det handler om at jeg er slem med dyr. Og jeg som er så glad i dyr. Blei knust da jeg våknet av det marerittet ene gangen, handlet om en pus, vil ikke gå mer i detaljer, for jeg husker akkurat hva som skjedde, ikke hyggelig, så vil ikke skrive det ned.
Det skumle er; jeg VEIT jeg aldri kommer til å gjøre noe vondt med noen dyr, men det er allikevel skremmende å ha sånne mareritt, for hvafaen betyr de? De må jo bety noe på et vis? 
Jeg våkner, gang på gang, svett og gråtkvalt på grunn av dette, og i våken tilstand fortsetter jeg å gråte, for jeg er redd for hva det betyr, og hvorfor jeg drømmer sånt.

Igjen; Vil ting noen gang bli bra?
Jeg håper jo det. Men noen ganger er det så vanskelig å se fremover, og håpet blir borte til tider. Og det er ekkelt når man føler at alt håp er borte, og at man er «a lost case» liksom. Haff. Jeg veit ikke hva jeg vil lenger. Og jeg veit ikke hva jeg orker heller. Alt er bare kaos! Jeg er så sliten.

I don’t know what i want in life. I don’t know what i want right now. All i know is that i’m hurting so much inside that it’s eating me, and one day, there wont be any of me left.


Lurer du på noe? Spør

Helga har vært bra. Rett og slett ❤️

Nå skal jeg snart på butikken å handle for uka. Har egentlig ikke funnet helt ut av hva jeg skal ha til middag hele uka, men. Får ta noe av det litt på sparket på butikken tror jeg. Ellers er det bare å dra tilbake en annen dag.

Peach skal til dyrlegen idag kl 13.30, og jeg kjenner jeg gruer meg masse til det! Hun skal i narkose for å trekke en tann. Syns det er skummelt hver eneste gang hun skal i narkose, og det får jeg ikke sagt nok. Ikke får hun lov til å spise før hun skal dit heller, og det kommer til å bli en utfordring, for det matvraket der har allerede begynt å mase etter mat, nå ca klokka halv ti. Og matmor sjæl får dårlig samvittighet vettu ❤️

Igår holdt jeg på med BuJo (Bullet Journal), laget oppsett for denne uka. Det er egentlig skikkelig gøy å sitte og pusle med. En bok med blanke ark hvor du kan gjøre akkurat det du vil med oppsett av ting. Tia flyr avgårde når man holder på. 😊

Humøret for tia er veldig opp og ned egentlig. Noen dager er jeg veldig «oppe», mens andre dager er jeg skikkelig nede. Ganske slitsomt. Men jeg kommer meg jo igjennom dagene selv om det er sånn, men det er bare så innmari pes.
Det går jo utover andre også, at jeg har det sånn. Og jeg vil tro det er slitsomt for de rundt meg i tillegg.

Det har vært veldig random innlegg fra meg for tia, men jeg driver å grubler på hva jeg skal skrive om og hvordan, og det kommer nok etterhvert.

Er det noe dere lurer på?

Jeg syns kanskje det blir noe enklere hvis det er noen der ute som har noen spørsmål til meg?! Dere kan også sende de på mail i «kontakt meg» skjemaet, så skal jeg svare dere i innlegg 😊

Skriver mer seinere ❤️

Tom for ord? Men…

Heihå!

Jeg er egentlig ganske tom for ord for tiden, men samtidig når jeg begynner å skrive så kommer det jo noe. Men om det er like interessant, det kan jo diskuteres.

Tiden nå er egentlig ganske slitsom. Det er mørkt ute om kvelden, kaldt og blåser. Regner innimellom. Men, jeg skal ikke klage på det idag. Det har vært en fin dag idag. Sol og og fint, samtidig kaldt. Just how i like it. Men det er mørket som gjør meg så ufattelig tappet og sliten. Jeg har ikke ork eller driv til å gjøre noe. Alt er bare.. Ugh. Humøret er heller kanskje ikke på topp, og jeg liker nå å skylde på årstiden. Selv om høsten er en fin årstid, så lager den unødvendig mye kvalme 😂
Jeg elsker at det er blitt kjølig ute liksom, det er utrolig deilig for en varm sjel som meg, jeg svetter jo bare jeg ser sola. Så i sommer har vært drepen for meg! Men når det er kaldt og sola er fremme, det er bare nydelig! Og at det er mørkt om natten og på seinkvelden er egentlig bare deilig, for da (tror jeg) at jeg sover mye bedre. FRISK LUFT! ❤️ Skulle bare vært flinkere til å være ute i den. Haha!
Håper i hvertfall at den kjipe følelsen går over, for det er som sagt passe slitsomt nå kjenner jeg. Ugh.. 

I helga har jeg vært i bursdagsfest til ei god venninne, det var super koselig! Var der først på fredag med fammen hennes, de spiste sushi, og jeg kom med pasta carbonara fra meny, haha! MEN, smakte på den ene frityrstekte sushi greia, og den var faktisk ikke så aller verst! Også var det festen på lørdag. Skulle egentlig på oktoberfest på lørdagen, men det ble avlyst med de jeg skulle dra med, så da kunne jeg komme til Aniniii ❤️ Syns festen var vellykket jeg! Bortsett fra at gamlemor Line måtte hjem å legge seg, så dro hjem ved 2-tiden, noe jeg vil si er forholdsvis tidlig, til meg å være. Meg før hvertfall. Men, det er vel at jeg begynner å dra på åra! 😁
Her er meg på fæææst (Anine hadde fletta meg på fredagen, så fikk så fine krøller):

Idag har egentlig vært en travel dag, selv om jeg har sitti mye på ræva! 
Har vært å handlet for uka kl 9 på mårran 🤪 Og så kl 10 skulle jeg være nede hos frisøren. Er en lærling som skal ha svenneprøve til uka, så jeg skal sitte modell. Hun farget, vasket, klippet, kuret og ga meg hodebunnsmassasje 😍 Etter det satte jeg meg ned og hun skulle øve seg på 60-talls frisyre på meg. Kjempe flink var hun. Skal tilbake imorgen, så får hun øvd mer. 😊 Blei veldig fornøyd med sveisen egentlig. Kan slenge med et bilde, her har hun rettet håret også:

Nå har jeg sitti en stund og holdt på med BuJo, laget ferdig denne uka´s plan. Blei meget fornøyd, om jeg får si det selv. Hihi. Gidder ikke laste opp bilde, for har allerede fylt ut en del som ikke trenger å vises til omverdenen, så sorryyyy 🤓

Onsdag skal jeg til tannlegen, og jeg gruer meg masse!! 
Hadde egentlig glemt det, helt til jeg fikk påminnelse tidligere idag. Vræl. Det er en av de verste tingene, å dra dit. Det må jeg bare si. Vedder på at de finner mye grums der også, så kommer vel til å dø av skrekk i tannlegestolen. 🤮

Værsågod! Her er en fin versjon av Despacito 😊

Produktiv igår vs idag

Igår var jeg ubeskrivelig produktiv, om jeg kan kalle det det?!
Fikk litt starthjelp, MEN, alle gulvene ble støvsugd og vasket, oppvaska blei tatt, lagde ordentlig middag til meg selv, vaska doen, klær ble brettet. Ja, så må nesten gi meg selv en klapp på skuldra, hæ?! Middagen ble (om jeg så får si det selv) maks DIGG! Lagde min selvkomponerte gryte, med langtidskokt kjøtt. Fy flate, den er så god! 😍 Så var det slaraffenliv resten av kvelden.

Idag har vært en litt mindre produktiv dag altså.
Skal ærlig innrømme jeg ikke har vært ute av døra mer enn da jeg hentet posten og satt et kvarters tid ute med naboen. Så jeg har sovet en del på sofaen sammen med Peach, vi snorker i kor og koser oss verre! ❤️ Har sett litt på serie mellom slaga, spist litt, og nå ligger vi i senga, haha, sjokk!

Se på hu fine der da, koser med mamma´n sin ❤️ tok de nå nettopp faktisk.
Jeg får kose videre med hu der, jeg. Sette på en serie mens vi ligger her.

Nattinatt, fra oss ❤️

Schizoaffektiv lidelse

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om en diagnose jeg har, noe jeg forsåvidt skreiv at jeg skulle gjøre for en stund tilbake. Jeg har gjort det tidligere, på en annen blogg, men denne var anonym, så jeg får ta sjansen nå, og skrive åpent.
Schizoaffektiv lidelse heter den.

Det er en psykoselidelse, og det er mange som viker unna med en gang de hører noe med «schizo» i seg. De tenker det verste, fordi de har hørt skremselsepisoder hvor folk med schizofreni er «klin gærne». Jada, jeg har hørt det jeg også. Derfor blir det ennå verre å skulle fortelle noen hvilken diagnose man går å bærer på. Men dere som kjenner meg, jeg er vel ikke mer «gæren» enn alle andre i vennekretsen? 😂

Schizoaffektiv lidelse en en psykoselidelse som legene betrakter som alvorlig, i følge det O´store internett.
Det er en lidelse hvor både schizofreni og bipolar lidelse symptomene er blandet. Da har man altså bipolar med periodevise stemningsendringer, og schizofreni med f.eks uvanlige vrangforestillinger osv.

Noen av symptomene kan være oppstemthet og gi et manisk preg, samtidig som personen er hørselshallusinert, i form av kommenterende stemmer, slik det sees ved schizofreni. Noen kan også i perioder være svært urolige og forvirrede, ha vrangforestillinger (paranoide symptomer) uten schizofrent preg, og vise bevegelsesforstyrrelser.

Tilstanden svinger relativt raskt. Før symptomene blir tydelige, synes personene å være rimelig friske, slik man ofte ser ved bipolar lidelse.

Schizoaffektiv lidelse rammer vanligvis kognisjon og følelse. Hørselshallusinasjoner, paranoide bisarre vrangforestillinger, eller forstyrrelser i tale og tanke, med betydelige sosiale og arbeidsrelaterte vanskeligheter er typisk.

Mennesker med schizoaffektiv lidelse er trolig utsatt for komorbide tilstander, inkludert angstlidelser og rusmisbruk. Sosiale problemer som arbeidsledighet over lengre tid er vanlig.
Husk at personer med en bestemt diagnose, de ER ikke diagnosen, de ER mennesker MED en diagnose. Det vil si at det er ingen som ER en diagnose, så se alltid mennesket BAK diagnosen. ♡

Det er et kortfattet innlegg om diagnosen Schizoaffektiv lidelse. Og hvis det er noe du lurer på? Spør meg da vel?

Jeg biter ikke altså, SÅ gæren er jeg ikke. 😄

Menneskelig kontakt

Den siste uka har jeg vært dritsliten. Uten grunn, egentlig!? Har sovet masse. Både dag og natt, bortsett fra natt lør-søn, det var et mareritt å sove den natta, men men. Fiksa seg, si! Er jo hjemme med Peach nå, og vi koser oss verre ❤

September har kommet, og det blir mørkere og mørkere på kveldene. Litt deilig at det blir kjølig og mørkt når man skal sove, MEN, jeg er jo mørkredd da, så er litt på godt og vondt 😂

Dagene er ganske så ensomme egentlig, jeg føler jo litt på det, og jeg kjenner en rastløshet og indre uro som ikke ligner grisen når ettermiddag og kveld kommer. Jeg blir kontaktsøkende, trenger menneskelig kontakt, men det er ikke alltid like lett å græbbe tak i folk når man ikke veit om de er opptatte eller hva de er/driver med. Er det noen som har forslag til noe jeg kan gjøre når det blir som dette? Ja, jeg kunne sikkert gått en tur eller noe, som er standard forslag, men jeg går ikke turer aleine 😣

Hu der altså ❤

Vil ting noen gang bli bra?

Jeg skreiv i siste innlegg at jeg skulle skrive litt om diagnosen min, men er nødt til å feige ut akurat nå kjenner jeg. Det blir for mye å stupe ut i nå. For mye åpenhet og blottlegging på en gang, på så kort tid liksom. Men det kommer seinere.

Jeg savner pusefisa mi, Peach ❤

Er ikke hjemme pr dags dato, og derfor ikke sammen med Peach, det er litt vanskelig kjenner jeg.

Vil ting noen gang bli bra? Jeg håper jo det. Men noen ganger er det så vanskelig å se fremover, og håpet blir borte til tider. Det er ekkelt når man føler at alt håp er borte, og at man er «a lost case» liksom. Haff. Jeg veit ikke hva jeg vil lenger. Og jeg veit ikke hva jeg orker heller. Alt er bare… slit! Jeg prøver å ta meg sammen, være «vanlig», men i det siste har hele meg svikta. Jeg får hjelp, det gjør jeg, er heldig sånn sett. Har også startet opp igjen på en medisin jeg har brukt tidligere, og jeg kjenner den har hjulpet meg opp igjen.

Hva som er vondt og vanskelig nå: livet, kanskje. Det å finne ut hva man vil og ikke. Føler liksom at jeg ikke strekker til, og det er jo vondt.

Ønsker å være litt mer med dyr nå, spesielt hest. Skulle så gjerne hatt eller lånt en hest jeg kunne stelt, kosa og ridd. Det er terapi, som folk sier. Det er sant! Jeg har jo også Peach, glemmer ikke henne, hun er alt for meg!❤

Er visst no opplegg som heter «hest som terapi» i nærheten her, og det tror jeg at jeg skal se litt nærmere på.

Nå er det natta. Takk til lesere, og kommentarer😊 setter pris på hver og en av dere.

~ Line 🎀

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no