Hello October!

Endelig har den kreative delen av meg kommet delvis tilbake. Det kommer vel litt etter litt. Jeg satte meg ned med BuJo´en min i forrige uke, lagde oktober forside, og denne ukens kalender frem til nå. Ble veldig fornøyd, finner inspirasjon på nettet da.

Her er bilde fra føøør jeg fikk fargelagt og ordna resten, så som dere ser så er “october” og pynten øverst uten farger. Det har jeg gjort ferdig, men har ikke bilde av det akkurat nå.

Jeg blander litt på språket da. Litt engelsk og litt norsk, alt etter hva som passer meg den dagen, men mesteparten av boka står på engelsk.

Jeg driver også å strikker litt nå og da. Har enda ikke tatt frem kofta som jeg holder på med, men jeg strikker små “lapper” som skal bli bomullspads som man feks kan fjerne sminka med. Det er 100% bomull, og de kan tas i vaskemaskina på 60 grader. Veldig genialt egentlig.

Har ikke fått festa trådene enda da, men det er ikke store jobben heller. Begynner å få noen lapper nå, så skal snart legge de i en søt krukke som skal stå ved sminkefjerningsoljen min.

Hello october! Det har blitt skikkelig kaldt ute nå egentlig, og jeg koser meg med det. For det første, så går det endelig å sove uten å smelte bort i senga. Eller bare smelte generelt. Jeg koser meg i høstværet jeg altså, men idag måtte jeg faktisk krype til korset for å sette på varmeovnen i stua. Det var faktisk litt på kanten her inne nå, og har egentlig vært det noen dager nå, jeg var kald på hender og føtter, og etterhvert (det vil si nå idag) tok jeg hintet. 😂

Er det noe dere vil jeg skal skrive om?
Noe dere lurer på?


Dere kan enten legge igjen en kommentar under innlegget, der er det kommentarfelt for deg som er logga på facebook, eller vanlig kommentarfelt for dere som ikke vil bruke facebookprofilen til å legge igjen et lite pip. Ja, også har jeg jo et “kontakt meg” skjema hvis du heller vil bruke det, da kommer det på mail til meg.
Jeg svarer gjerne på spørsmål. Kan jo gjøre det i et nytt innlegg feks.
Come on! Send meg noe 🥳

Schizoaffektiv og antipsykotika

Som jeg har nevnt en del ganger nå, så har jeg jo en diagnose som heter Schizoaffektiv lidelse, og med den lidelsen kommer det en del symptomer på ting og tang, noe av det går det an å medisinere så trykket blir litt mindre, mens annet er jeg bare nødt til å leve med virker det som. Medisiner er jo ingen vidunderkur som plutselig gjør deg frisk igjen, men det kan dempe de verste symptomene.

Jeg har egentlig lenge prøvd å fortelle de rundt meg at jeg føler den ene medisinen min ikke fungerer som jeg vil den skal. For noen år siden prøvde vi å ta den bort, og det var først da jeg merket at den hadde faktisk litt effekt. Men igjen, ikke den effekten jeg ønsket den skulle ha på meg.

For to uker siden, så var jeg hos en overlege på poliklinikken på DPS hvor vi snakket om medisinene mine. Ei ordentlig oppegående dame som jeg har vært borti før, fra da hun jobbet på døgn. Hun er virkelig ålreit, og hun kan faget sitt for å si det sånn.

Vi var begge enige om å prøve noe nytt, noe som jeg har hatt effekt av, selv om det bare har stått som en eventuelt medisin.
Så når jeg dro derfra, så dro jeg rett på apoteket for å hente ut den nye medisinen, og startet opptrappingen samme kvelden. Nå har jeg trappet opp, og er oppe i den dosen jeg skal være på, idag er faktisk dagen hvor jeg skal opp i den dosen, siste opptrappingen.

Det som er litt “spennende” (og skummelt) er å se om den gir meg vektøkning, fordi det er en type medisin som sikkert flertallet har gått opp i vekt av, og det vil jeg helst unngå, siden jeg har en del kilo for mye fra før for å si det sånn. Da er det typisk at den har god effekt på meg og mine symptomer. Meeeen, jeg gir den en sjanse selvfølgelig.

Så det er litt spennende om dagen siden jeg starter opp med ny medisin, og den jeg har stått på fra før av, den skal bort. Der trang jeg visst ikke å trappe ned heller, det er bare å kutte den ut så fort jeg er kommet opp i dosen på den nye. Følger et type skjema for å huske når jeg skal trappe opp og når jeg skal slutte på den gamle osv, så jeg skal huske på det.

De medisinene jeg holder på å endre nå er antipsykotika.
Det er også snakk om at jeg skal bytte den stemningsstabiliserende medisinen, da den også ikke har noe særlig effekt på meg lenger, men da var det en del forberedelser som skulle gjøres. Uansett må jeg vente til jeg har stått litt på den nye medisinen nå, før den for stemningsleiet også blir endret.

Føler jeg er litt veeel åpen nå, men det er jo ingen hemmelighet at jeg bruker medisiner, det er jo mange som gjør det. Allikevel så er det litt tabu å snakke om føler jeg. Det skal liksom være så hemmelig, du er ikke normal hvis du bruker medisiner. Jeg føler at folk tenker sånn, men de gjør vel ikke det, heller stikk motsatt sikkert, for de fleste rundt om nå bruker vel medisiner for både det ene og det andre. Og det burde jo ikke være farlig å si?

Jeg syns jeg har blitt flinkere, og tøffere til å dele ting på bloggen min nå, jeg skjønner det nesten ikke sjæl, fordi jeg er ikke den som kakler i vei om det jeg sliter med, det som plager meg, mine nedturer og all dritten som følger med det å være psykisk syk. Jeg er heller stikk motsatt. Hvertfall verbalt. Jeg har alltid prøvd å overbevise meg selv om at jeg er “frisk”, presse vekk det negative, bry meg mer om andre enn meg selv, og rett og slett bare ta vare på andre, og drite i meg selv. Prøve å glemme meg selv og mine følelser.

Selv om jeg hater å bli kalt syk, så er det jo det jeg er, er det ikke?

Nei, jeg må si jeg er stolt av meg selv jeg, er det lov?
Siden jeg har blitt så flink til å dele av meg selv nå og fortelle litt mer om hvordan ståa er, jeg sier det kanskje ikke muntlig, men jeg har alltid vært bedre skriftlig akkurat der. Da får jeg tenkt meg om, eller altså tenkt igjennom det jeg vil ha frem før jeg svarer blant annet, for hvis det kommer noen spørsmål ut av det blå, som jeg ikke er forberedt på, det er ofte da jeg blir stille og taus, så jeg trenger rett og slett å forberede meg på sånt.

Som regel lager jeg en samtale i hodet, hvor jeg tenker over hva jeg skal si hvis jeg blir spurt om ditt eller datt, og hva jeg skal svare på både det ene og det andre, hvis dere skjønner.

Nei, nå er det på tide å stoppe tenker jeg.
Dette blei et litt lenger innlegg enn hva jeg hadde tenkt.
Men det gjør ingenting, den som vil, den kan lese, og den som ikke orker å lese dette, dere bare lar det vær. Enkelt og greit 🥰

Håper det har vært en fin dag for dere 🧡

Høst i luften

Nå om dagen syns jeg lufta er nydelig. Skikkelig høst, og det syns jeg er så deilig. Jeg er så varm av meg, så å kjenne at temperaturen synker gjør meg ingenting. Vår og høst syns jeg er best, for da er det hverken iskaldt eller glovarmt! Helt perfekt. Det eneste er at jeg syns ikke torden og lyn er så koselig, syns det er skummelt. Det er noen voldsomme krefter der ja. Peach gjemte seg under senga sist det tordna, og jeg vurderte nesten å legge meg under der sammen med hu. 🤪

Nå sitter jeg å tar det heeeelt kuli, hører på musikk og slapper av.
Lurer på om jeg skal slenge sammen ei pannekakerøre, fikk skikkelig lyst på det 😋

Så er det å dra å stemme etterpå da. Får vel gjøre det jeg også 😎

Håper dere alle har hatt en super helg! 🌻

I have been traveling

Det jeg har drevet med i det siste, er blant annet det at jeg har vært i London med ei venninne. Vi reiste på onsdagen som var, og kom hjem denne søndagen, altså fra 21-25 august. Det var en kjempe fin tur, med masse shopping.

Været var helt fantastisk, det var så sykt varmt at svetten rant i alle vinkler. Så man kan vel si vi var heldige med været med tanke på hvor vi var. Haha! Vi var på Primark og shoppa masse, tok London Eye, kjørte uber, tok undergrunnen, spiste god mat, tok tattovering og hadde det skikkelig skikkelig avslappende og digg. Hvis man ser bort i fra de vonde beina vi fikk etter all traskinga 😂 Hotellet var bittelitt shabby, men men, man kan ikke være heldig på alle punkter.

Handlet mye klær og litt sminke, var vel forsåvidt det det gikk mest i når jeg handla. Og en ekstra koffert til å ha som håndbagasje.
Tok faktisk fire(!!!) nye tattoveringer, og jeg er dritfornøyd! Skikkelig skikkelig fornøyd er jeg!!
Skal hoppe i dusjen nå snart for å få av plasten som skulle sitte på til idag, for å få skylt av tattoveringa, og begynne å smøre. Bilde kommer seinere! 🤠

Flytur frem og tilbake gikk veldig bra, ikke no turbulens heldigvis, haha. Møtte noen briter på flyet som så at jeg hadde snus, så de spurte om å få en hver, og jeg fikk en cider som takk, så det var jo hyggelig.

Peach blei jo evig glad når jeg kom inn døra, hu prata og mjaua som en foss. Hun har vært oppi meg helt siden jeg kom hjem, minus at jeg var ute en tur med Anine, og vi spiste kinamat igår blant annet 🥰 Og at jeg har vært på dagsenteret og en tur hos mams idag. Nå ligger hun med hodet oppå hånda mi mens jeg skriver her, og er uendelig kosesyk. Hihi. Pusefisa 🧡

Themsen og Big Ben blant annet sett i fra London Eye. Big Ben var dessverre under restaurering.

Tuuusen takk for en nydelig tur, Linca 🥰🧡

1 års jubileum

Herregud, dette er så rart å tenke på. At det har gått et helt år. Et helt år siden jeg satt og tvinnet fingre og ventet på mailen, og når den endelig kom, var jeg i ekstase, fordi det var da jeg fikk opprettet denne bloggen, og jeg er evig takknemlig for at jeg får lov å blogge på denne plattformen 😊

Jeg var så nervøs, visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Mest fordi jeg ikke visste om jeg var “god” nok til å skulle få blogge hos psykmagasinet, men også fordi jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle blogge åpent med fullt navn og fortelle folk hva jeg tenker, føler og mener om ting, hvor det hovedsakelig handler om psykisk helse – min psykiske helse.

Herlighet, jeg syns ikke det er såå lenge siden jeg fikk oppretta bloggen, samtidig så føles det jo lenge. På en måte. Nei, merkelig er det.

Så august måned, husker ikke datoen, selv om jeg lett kan finne det ut, men selve august er jubileumsmåneden. Wohooo! 🥳

Helluuu

Okei, nå er det nesten gått en måned siden sist jeg skreiv, og det er en stund da. Det er mye som har skjedd som jeg har lyst til å dele siden sist, og det kommer, det kommer. Jeg har bare ikke hatt ork til å sette meg ned å skrive noe som helst. Men jeg skal prøve å sette meg ned imorgen å få gjort det 🥰

Home sweet home

Nå har jeg endelig fått kommet meg hjem til Peach, og det er sååå godt altså. Godt å komme hjem til kjente og kjære også da 🧡

Varmen sluker meg opp, og det er ikke lett å være hverken dyr eller menneske nå. Det er så insane varmt, at det skulle ikke vært lov! Haha.
Har sola meg, bada litt, vært grillings og masse koselige stunder etter jeg kom hjem 🌻 Setter så utrolig stor pris på menneskene som er i livet mitt! Dere er nydelige!

Jeg har blitt henvist til poliklinisk behandling, det vil si at jeg skal til samtaler på poliklinikken. Så jeg går egentlig bare å venter på svar i posten, selv om det sikkert tar litt tid nå som det er sommer og ferie osv. Grugleder meg til svaret på henvisninga egentlig. For det første, så må jeg få en behandler. For det andre, så må vi ha en ålreit kjemi. Og for det tredje, så må jeg finne en måte å komme meg dit på, da buss ikke er et alternativ pga mange bytter og venting osv. #noia

Under her er bilde av Alvin og meg, som Anine har tatt. Han er så søøøøt! 🧡

Har igrunn ikke så mye å skrive om akkurat nå, men ting går greit altså (sett bort i fra varmen som prøver å drepe meg😂).

Pick yourself up, why even cry?

Først må jeg bare si at jeg har fått så utrolig mange fine, støttende og koselige kommentarer, meldinger og telefoner etter jeg la ut forrige innlegg, og det varmer så innmari. Det gjør godt for sjela mi. Jeg begynte å gråte av å lese alle! Tusen hjertelig takk! Det betyr så mye.

Det var uendelig skummelt å poste innlegget, men når jeg får så mange bra tilbakemeldinger, så var det kanskje verdt det, eller?

Nå i skrivende stund sitter jeg ute, det er fint vær, mens inni meg er det et uvær uten like, en indre kamp hvor jeg prøver for harde livet å holde hodet over vann. Det er så vanskelig, du aner ikke!

Jeg prøver å kjempe mot meg selv, for en del av meg vil bare gjemme vekk trynet og meg selv for at ingen skal se at jeg har det vondt, samtidig så ønsker jeg jo mer enn mye at jeg skal bli sett og forstått, og da kan jeg ikke gå rundt å late som ting er bra. Hjernen min er litt fucka der, den klarer ikke å bestemme seg. Jeg veit at det er JEG som bestemmer over meg selv, men tanker og følelser kommer å gjør meg usikker på hva jeg skal gjøre, og det er der det går skeis.

Jeg veit neimen ikke hva jeg skal gjøre, jeg.
Sitter å tenker mørke tanker, har vonde følelser og har ekle bekymringer som jeg ikke veit hvordan jeg skal takle.

MEN! Imorgen kommer et koselig besøk som jeg gleder meg veldig til. ❤️

Bomben er sluppet

Ok, nå skal jeg dele noe jeg aldri hadde trodd at jeg på lenge skulle dele med så mange. Jeg er fortsatt usikker på om jeg egentlig vil, men på en måte tror jeg at det er best for meg å dele det nå. Jeg veit også en del lurer, og har lurt på hva som skjer.

De fleste veit at jeg sliter psykisk, og noen veit har en diagnose som heter Schizoaffektiv lidelse, og med den diagnosen følger det med mange utfordringer som folk flest ikke klarer å forstå seg på, fordi de ikke har vært der selv, eller følt på det jeg har.
Det sitter utrolig langt inne å være så åpen som dette, men dette er jo bloggen min, mitt sted, hvor jeg kan dele det jeg vil, både opp og nedturer, og jeg har jo ikke blogg på psykmagasinet fordi livet alltid er så herlig, fint og flott.

Dette er da en nedtur.
Jeg føler litt på skammen og nederlaget, selv om jeg veit det ikke er noe å skamme seg over, så gjør jeg det allikevel. Klarer ikke å legge fra meg den følelsen liksom, den bare er der.

Noen ganger tenker jeg tanker som «hvorfor i helvete er ikke jeg som alle andre??» og blir egentlig litt frustrert over min egen situasjon. Lei meg rett og slett, fordi jeg ikke er den typiske «normale» jenta på snart 29 år. Det gjør meg vondt å se hva andre får til, mens jeg sitter her og føler jeg ikke får til en dritt.

Poenget med dette innlegget er egentlig det at jeg har blitt lagt inn. Ja, på en psykiatrisk avdeling. Jeg har vært her mange ganger før, og det er det som er dritten, fordi jeg tråkker rundt i samme gjørma og kommer meg ingen vei. Det er der skammen kommer inn, nettopp fordi jeg har vært her så mange ganger at jeg ikke klarer å telle de engang.

Hvorfor klarer jeg ikke å unngå innleggelser?
Jeg burde jo få det til, burde jeg ikke?

Jeg har ingen klare svar på hvorfor det ender med dette hver gang ting blir vanskelig, men det er noe med den tryggheten ved at folk er rundt deg hele døgnet, du kan snakke med både leger, psykologer, psykiatriske sykepleiere, sosionom og annet miljøpersonal. De er tilgjengelig for deg døgnet rundt, og det er det jeg trenger nå. Jeg trenger at noen er der for meg. Noen som forstår, og det gjør de her.
Kanskje jeg egentlig besvarte mitt eget spørsmål nå?

Håper jeg kommer inn i sunne vaner og rutiner igjen mens jeg er her, og også at jeg kommer meg mer på beina enn det jeg har vært i det siste, for det har humpet og gått veldig.

Så, der var bomben sluppet, og hele verden får greie på hvor stor en dust jeg er som ikke klarer å ta ansvar over eget liv og egen helse.

Takk for at dere leser 😍🌻

Bekymret/ikke bekymret? + BuJo & shit

Vi har hatt noen fine dager i det siste, det må jeg bare si, men formen min har vært helt ræva. Helt på trynet faktisk. Det har vært skikkelig vanskelig, men jeg prøver å holde hodet over vann, selv om det ikke er lett. Jeg prøver, trust me. Jeg er jo like aktiv (hvis ikke mer?) selv om jeg har det dritt, og det er kanskje både positivt og negativt, for jeg klarer liksom ikke å balansere hvile og aktivitet. Det blir litt dumt i lengden. Bekymret/ikke bekymret? Njæ..

Anine den fine er flink fotograf 🧡

Idag har jeg vært på krana, og nå snart skal jeg på sommerfest for medlemmene i mental helse holmestrand/hof/sande. Det blir koselig. Vi skal grille og ha det hyggelig sammen, som vi alltid har. 😊

Imorgen skal jeg til Sverige.
Må hamstre litt snus blant annet. Wiiiii, slippe å tenke på å kjøpe det på en stund. Hahah. Også har jeg jo litt sånn skyllemiddel-fetisj, så spørs om ikke jeg kommer hjem med noen flasker av det. Hihi. Kommer til å få kjeft når folk ser hvis jeg har med masse skyllemiddel hjem 😎 Meeeen, sånn er det!

Har sittet litt med BuJo i det siste da. Endelig fått kontoret i orden, så da kan jeg sitte med hobbyting. Finally!!

Dette er denne ukas oppsett 🤗

Jeg har også laget forsiden til Juli, siden den er like rundt hjørnet.
Skriver både på engelsk og norsk, derfor kommer dere til å se at forsiden står det “july” istedenfor “juli”, men det er fordi jeg ikke klarer å bestemme meg. Så da blir det litt av hvert 😊 Her er forsiden:

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no