Påsken 2022 pt.1

Sjallabajs godtfolk! 🌹
(innlegget fortsetter under bildene)

Nå er det lenge siden jeg har skrevet et ordentlig innlegg her, og ikke bare delt bilder.
Jeg har også vært litt treig med å legge ut bildene, men nå ligger det et par nedover fra både feb og mars hvis noen er interessert i å se. 😊

Påsken 2022 blir det avslapning på høyt nivå. Er med familie på en mini “ferie”. Jeg kom igår onsdag, og skal være til over påsken (mandag 2.påskedag). Foreløpig jævlig digg å komme seg litt vekk, og jeg ser frem til å nyte dagene her.
Kommer til å skrive fler innlegg om ferien tenker jeg, ville bare skrive litt nå også. 😊

Mamsen og jeg har gått lang tur med Lotus idag. Selv hvor mange ganger mams har gått tur her, så fant vi en sti i skogen som ingen av oss visste hvor tok oss. Vi fant såklart tilbake da 😎 men ingen av oss har innebygd gps, så det blei litt omveier og rundt omkring. Vi brukte sånn ca to og en halv time, svett og jævlig var det rett i dusjen for min del, men det var en fin tur, selv om det er grått og trist vær. Satser på sola kommer frem imorgen ☀️

En blidfis i skogen, haha! 🤪

Og til slutt: et bilde av vakre Lotus som sitter å smiler 🧡

Søvnapné og CPAP

Jeg har tatt en søvnregistrering som påviste søvnapné dessverre. Men det er kanskje grunnen til at jeg føler jeg sover så sykt dårlig om nettene, hvorfor jeg alltid er trøtt når jeg våkner, hvorfor jeg er knusktørr i munnen og våkner pga det osvosv. Ja, jeg snorker (no helt jævlig visst?!), men den viste pustestopp, veit ikke hvor mange i løpet av natten, men det blei altså konkludert med søvnapné, og jeg venter på innkalling fra øre-nese-hals på sykehuset, hvor de skal lære meg hvordan jeg bruker en CPAP maskin som jeg da skal ha på meg når jeg sover. Litt av et syn når jeg hadde på meg registreringsapparatet da, så skal legge ved bilde 😅
Blir spennende å se om jeg klarer å ligge med den maskina om natta, og ikke minst om den funker for meg.

Jeg spurte om det var noe man kan gjøre for å unngå å snorke/snorke mindre, og håpet det var en mirakelkur, men det var visst veldig viktig å gå ned i vekt (noe jeg er på god vei til å gjøre), og å bruke CPAP. Skulle bare ønske det kunne opereres bort, fordi jeg blir faktisk veldig brydd, og ikke minst redd for å sove med andre hvis det er så ille som noen sier. Huff.

Jeg prøver å føle, men det er tomt

Jeg ligger i senga. Jeg ligger å prøver å føle. Føle litt. Bare en eller annen følelse. Men akkurat nå føler jeg ingenting. Absolutt ingenting. Det er helt tomt.

For et par uker siden ble jeg (igjen) utskrevet etter et opphold på psyk.
Det var utrolig tungt å leve, og jeg kjente at det var for tungt å skulle gå igjennom den perioden aleine. Derfor valgte jeg å dra inn igjen, trygge mennesker som jobber, og folk å snakke med 24/7.
Jeg må nok bare bite i det sure eplet, og innse at jeg kommer til å trenge det innimellom.

Noen av dere har jeg fortalt dette til, mens andre ikke.
Men da jeg i desember 2019 bestemte meg for å dra å ta en celleprøve for første gang, fikk jeg som svar at det var celleforandringer. Så jeg fikk time på sykehuset til en grundigere sjekk der, hvor de tydeligvis skulle klippe av noen “biter” for å sende inn til nærmere sjekk. Det gikk greit, men fikk nok et brev, hvor jeg måtte inn igjen, til dagkirurgi, for å fjerne en del av livmorhalsen. Har hele tiden fått høre at det ikke er påvist kreft, men jeg kjenner jeg bekymrer meg for det allikevel. Det har vært en stor påkjenning å gå igjennom dette, selv om det er “fort gjort”, så er dette noe jeg har gruet meg no voldsomt til, hver eneste gang. Ja, jeg kan skrive under på at det var dritvondt til tider, og det gjelder da alle tre gangene jeg har ligget i gynekologstolen, og siste gangen var verst syns jeg, selv om jeg fikk lokalbedøvelse. Jeg gråt mine modige tårer, og syns fryktelig synd på meg selv. Har heldigvis hatt med meg støtte alle tre gangene, noe jeg setter utrolig pris på 🧡 Nå venter jeg egentlig bare på brev om de fikk vekk alt, eller om jeg må inn enda en gang. Håper og krysser alt jeg har for at det er borte nå.

Så er det tilbake til tilbudet jeg har (eller ikke har) her i kommunen.
Vi hadde samarbeidsmøte da jeg var innlagt nå sist. Med fastlegen min, mams, de fra kommunen, og fra avdelingen jeg var innlagt på. Det som er greia er at jeg tok en nevropsykologisk test i 2007, som må “oppdateres”, det vil da si at jeg må ta en ny en, sånn at jeg får tydelig svart på hvitt hva som kan forventes av meg i hverdagen. Det som er dritt, er at kommunen ikke stiller opp med noe som helst, så lenge jeg ikke har fått den nye utredningen. De har sagt jeg kan ringe hvis det skulle være noe, men hallo, de som kjenner meg VEIT at jeg ikke ringer hvis det skulle være noe. Det er jeg sykt dårlig på. Det som også er dritt, er at pga den hersens coronaen, så må den utredningen vente, og hvor lenge? Nei det er det ingen som veit enda. Så det er egentlig litt krise.

Jeg bare…. føler meg så lite viktig.
Fortjener jeg ikke hjelp og støtte i hverdagen?! Er det det som er greia?
Jeg veit virkelig ikke hva jeg skal gjøre, om de bestemmer seg for at jeg ikke får no mer hjelp etter den utredningen. Det blir jo et ekstremt stort slag i trynet. Og da tror jeg at jeg takker for meg ass, da er jeg ikke verdt å kjempe for. Da er det ikke noe vits i noen ting lenger. Da blir det eneste jeg lever og ånder for, katten min, som er avhengig av meg. Kanskje jeg bare skal flytte til en annen plass, begynne et nytt liv 🙄 Jada, jeg er sikkert litt dramatisk. Men det er sånn jeg føler det, og det må være lov.

Førstkommende onsdag 6 mai, da skal jeg mest sannsynlig ta ny piercing i øret, og sette inn igjen alle de jeg måtte ta ut da jeg var på gynekologisk sist. Gleder meg, og jeg håper virkelig det blir ny piercing, det er en sååå fin plassering! Wohoo!

Er det noe dere ønsker jeg skal skrive om? Noe dere lurer på? Skriv gjerne i kommentarfeltet under, eller send meg en melding øverst i bloggen står det “kontakt meg”, så svarer jeg i nytt innlegg.

🧡 takk for at dere leser 🧡

Tung i kroppen

Merker at det er tungt å være menneske om dagen. Det er jo mørkt hele døgnet omtrent. Jada, det var litt å ta i, men det er mørkt store deler av dagen. Slitsomt egentlig. Man blir jo trøtt, slækk og rett og slett tung i hele kroppen. Også når det er sånn ruskevær som nå, så frister det ikke å gå ut døra egentlig.

Det er jo en stund siden sist jeg skreiv, og jeg har helt ærlig ikke visst hva jeg skulle skrive om. Dagene går i ett føler jeg, selv om jeg ikke gjør så himla mye hver dag, så går dagene allikevel i ett kjør. Må jo ærlig innrømme at jeg ikke har noe spennende å komme med nå heller 😂

Også har vi kommet over halvveis i november allerede. Hjelpes!
Jeg har jo bursdag denne måneden jeg 🥳 Wohoo!

Idag har jeg vært på aktivitetssenteret. Det var koselig!
Siden jeg kom hjem har egentlig tiden gått til å vaske og henge opp tøy, administrative oppgaver i gruppene “mine” på facebook, pluss lage mat og spise. Nå sitter jeg i sofaen hjemme og hører på musikk. Peach ligger i godstolen sin med teppene, hun koser seg og sover så herlig! 🥰 Godjenta mi, det!

Nå tror jeg at jeg skal ta meg en dusj, og så legge meg i senga med Peach, hvor vi setter på en serie for å kule´n heeeelt ned, og sovne når det passer oss 🥰

Litt tungt i det siste

I det siste så har jeg hatt det ganske tungt egentlig. Har prøvd å finne på ting omtrent hele tiden, så jeg skal slippe å sitte aleine med all driten. Det har funket veldig, til en viss grad. Jeg er jo blid og fornøyd, koser meg veldig når jeg er med folk, men samtidig så kommer driten å biter meg i ræva når jeg kommer hjem, og det er så slitsomt. Ikke minst vondt.

Fredagen som var, så var jeg hos fastlegen, og leverte et brev jeg tidligere har levert til de jeg snakker med i psykisk helse team i kommunen. Det var skummelt, for det er jo mine innerste tanker og følelser. Men samtidig så er det jo godt å få det ut, på en måte. Det verste med å levere sånne ting fra meg, er at jeg hele tiden tenker på konsekvenser. Ikke at det trenger å få så mye konsekvenser liksom, men jeg tenker det allikevel.

Har vært på en del fine småturer og tatt bilder den siste tiden da. Anine er god å ha, vi finner alltid på noe morsomt 🧡
Har også møtt Nathalie et par ganger, noe som har vært superkoselig. 🧡

Legger ved noen bilder fra den siste tiden, men jeg legger ikke ut noe bilder av venninner foreløpig, det må godkjennes av de først isåfall. Det er ikke alle som liker å bli flashet ut på nettet, og det må man selvfølgelig respektere 🤗

Disse bildene er fra en kveldstur vi hadde på hillestadvannet. Det var superfint og koselig, og vi tilkalte en saueflokk, som sikkert trodde vi var de bortkommende barna deres. Hihi. Morsomt var det, da 😎 Hvis man ser bort i fra alle insektene, så var det en kjempe fin tur!!

Det siste bildet legger jeg ut, fordi Anine er så sykt flink til å flette hår, og dette er av mitt hår. Kunstverk!!

The sun is shining

Ja, kan vel ærlig innrømme at de siste dagene har vært helt jævlige. Vondt, vondt, vondt. Skriver mer om det seinere når jeg føler det er riktig tidspunkt. 

Idag skinner sola, og det er dritvarmt ute. ☀️ Gikk i bare singlet da jeg gikk tur med Anine og Alvin istad. Svett, ja. Men det var godt å gå tur, og jeg har jo så fine turkamerater 🥰 Også er det jo litt fint her i holmis også, da. Hihi.

Nå sitter jeg inne med puselus. 🧡 Skal snart ut å møte Sandra. Det blir koselig 🍀 Får se om ikke det blir en is, selv om jeg allerede har spist tre lollipop, hahaha!!!

Forkjøla har jeg blitt også. BLÆ! 🤯

⭐️🧡⭐️

 

Et lite pip

Det går veldig opp og ned om dagen, og jeg klarer å holde humøret oppe, men idag er jeg sliten kjenner jeg. Stod opp med et knallrødt øye idag, om det er fordi jeg er sliten, eller om det er på grunn av allergi, det er ikke godt å si, men kanskje en blanding? 

Stefaren min fylte 60 år igår, så var en tur hos de. Det var koselig 🤗
Mamma hadde bakt muffins mens jeg pyntet. Syns sånt er koselig, selv om jeg er så lite kreativ i blant.

Igår gikk jeg også tur med fine Anine og mamsen hennes pluss hunden Alvin, det var deilig å røre litt på skrotten. 🧡 Godt å komme seg ut i frisk luft altså! Også blei det sååå mange fine bilder i løpet av turen.

Legger ved et bilde av meg som Anine tok igår. Der ser dere også det lyse håret jeg har fått. Hihi.

Idag har jeg vært på aktivitetssenteret, vært sosial. Det har vært veldig fint vær, men det har blåst en del. Er egentlig litt deilig at det blåser litt når sola er fremme. ☀️

Har strikka litt på miniprosjektet mitt idag også. Har kommet ganske langt nå faktisk. Skal lage en slags sminkepung, så jeg strikker egentlig bare rett hele veien, med dobbel tråd, to farger. Skal brette den, sy sammen to kanter, og så har jeg ikke bestemt meg for om jeg skal sy på glidelås, eller om det blir knapper som lukker den igjen. Så får vi se hvordan det blir. 

Spilt litt Stardew Valley på playstation har jeg også gjort. Satt vel i to timer å spilte for meg selv. Det er litt koselig spill, men jeg er ikke helt kjent der inne enda. 

Resten av kvelden har jeg egentlig ingen planer. Det er litt deilig å vite at man ikke skal gjøre en dritt, selv om jeg har en tendens til å bli ganske rastløs når det skjer for lite. Men som sagt tidligere i innlegget så er jeg ganske sliten idag, så vi får se hva det blir til. Kanskje jeg lakker neglene på nytt med en ny fresh farge? 🤪

Jeg driver å venter på at skrivebordet mitt skal bli ferdig så det kan settes inn i leiligheten nå da. Stefar har malt det, så får se om det er ferdig imorgen eller fredag. Må ut å kjøpe bein til det også, så håper det blir imorgen egentlig. Er så keen på å holde på med BuJo og være kreativ igjen. Har savnet det nå ja.

Peach og jeg koser oss i sofaen nå.
Vi skrives.

⭐️

Jula er over, og jeg har tryna #strike1

Da var jula over for denne gang, og jeg kjenner at det er i grunn veldig deilig. Snart nytt år, og tilbake til hverdagen, det blir godt.

Hadde en fin julaften, kosa meg med masse god mat og drikke, og ikke minst litt av familien min. Til å ikke skulle kjøpe julegaver til hverandre også, så var det jaggumeg mange gaver under treet! 🙂 Haha, men jeg syns faktisk det hadde vært stusselig hvis det ikke hadde vært noen gaver der.
Tok noen bilder med speilrefleksen min, men ikke lagt de over på pc enda, så her er et bilde av meg fra mobilkameraet 😎

Første juledag klarte jeg selvfølgelig å gå på snørra. Tryna så hardt at nå har jeg vondt nederst i ribbeina, skuldra/nakken og har et håndledd som virkelig fikk gjennomgå, digert blåmerke og to fingre som er kjempe vonde. Rumpa blei heldigvis skåna denne gangen, for sist jeg tryna skikkelig var det rett på halebeinet for flere år siden, og det er fortsatt vondt.

Legger ved bilde, mest fordi det er skikkelig komisk hele episoden. Burde sikkert vært filma 😎

Idag har jeg vært å handla litt mat, det trengtes. Har også sovet en del, vært sliten.

Skal mest sannsynlig ned på dag/aktivitetssenteret imorra.
Det er jo koselig der nede da 😊

Prøver å finne inspirasjon til å komme meg videre i bujoen min, men nå sitter jeg virkelig fast! Har kommet et stykke på vei da, men vil holde på mer, men kommer meg som sagt ikke videre. Det er sååå irriterende!

Fossglanern

Her om dagen var mamma, Gringo og jeg ute å gikk tur i skogen. Da gikk vi til en plass i Holmestrand som heter fossglanern 😊 Tok noen fine bilder også. Det var en deilig, lang tur, været var på vår side, men fytti heite å mange oppoverbakker det var. Der sliter jeg på grunn av beina. Men det gikk bra altså, vi kom oss helskinnet både opp og ned alle bakker til tross for at jeg svetta både opp og ned til slutt!

Gringo i det fine høstværet ❤️
Høsten har satt sitt preg i skogen.
Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no