Litt tungt i det siste

I det siste så har jeg hatt det ganske tungt egentlig. Har prøvd å finne på ting omtrent hele tiden, så jeg skal slippe å sitte aleine med all driten. Det har funket veldig, til en viss grad. Jeg er jo blid og fornøyd, koser meg veldig når jeg er med folk, men samtidig så kommer driten å biter meg i ræva når jeg kommer hjem, og det er så slitsomt. Ikke minst vondt.

Fredagen som var, så var jeg hos fastlegen, og leverte et brev jeg tidligere har levert til de jeg snakker med i psykisk helse team i kommunen. Det var skummelt, for det er jo mine innerste tanker og følelser. Men samtidig så er det jo godt å få det ut, på en måte. Det verste med å levere sånne ting fra meg, er at jeg hele tiden tenker på konsekvenser. Ikke at det trenger å få så mye konsekvenser liksom, men jeg tenker det allikevel.

Har vært på en del fine småturer og tatt bilder den siste tiden da. Anine er god å ha, vi finner alltid på noe morsomt 🧡
Har også møtt Nathalie et par ganger, noe som har vært superkoselig. 🧡

Legger ved noen bilder fra den siste tiden, men jeg legger ikke ut noe bilder av venninner foreløpig, det må godkjennes av de først isåfall. Det er ikke alle som liker å bli flashet ut på nettet, og det må man selvfølgelig respektere 🤗

Disse bildene er fra en kveldstur vi hadde på hillestadvannet. Det var superfint og koselig, og vi tilkalte en saueflokk, som sikkert trodde vi var de bortkommende barna deres. Hihi. Morsomt var det, da 😎 Hvis man ser bort i fra alle insektene, så var det en kjempe fin tur!!

Det siste bildet legger jeg ut, fordi Anine er så sykt flink til å flette hår, og dette er av mitt hår. Kunstverk!!

Si meg, hva betyr adjø

Ok, så skjedde det som ikke skulle skje på en lang stund enda. Det er så vondt. Jeg klarer liksom ikke helt å ta det innover meg, samtidig som det er utrolig sårt og leit å snakke om. Jeg gråter og får tårer i øynene bare jeg snakker om det fordi det er så vondt.
 
Min fineste, beste, godeste bestemor er død.
Da pappa ringte og jeg fikk vite det, følte jeg at hele verden raste sammen. Jeg var i sjokk, og alt var bare jævlig. Det kom som et slag i trynet, og som lyn fra klar himmel. Dette skulle jo ikke skje. Ikke nå. Det var alt for tidlig. 79 år ble hun. Det er ingen alder syns jeg.
Ja, hun har kanskje funnet fred, og funnet bestefar igjen som en god tante sa til meg, men det gjør ikke no mindre vondt fordet. 🧡
 
Imorgen er begravelsen, og jeg tror ikke jeg har gruet meg til noe, som så mye jeg gruer meg nå. Det kommer til å bli forferdelig, men forhåpentligvis også fint. Hvis man kan si det. Håper det blir en verdig avslutning, noe jeg også tror det kommer til å bli. Blir godt å være med familien imorgen. Selv om det er feil setting å møtes på, så er det godt vi har hverandre i denne tunge stunden.
 
Si meg, hva betyr adjø
Kan det ha verdi, om alt er forbi
Tro meg, vi skal ta adjø
Vise vår kjærlighet om vi skilles helt
Jeg vil alltid huske deg som en venn
Om vi aldri mer sees igjen.
 
Vi har våre minner
De vil aldri dø
Nå er tiden inne
Til å si adjø
 
 
🧡 Sov godt 🧡

The sun is shining

Ja, kan vel ærlig innrømme at de siste dagene har vært helt jævlige. Vondt, vondt, vondt. Skriver mer om det seinere når jeg føler det er riktig tidspunkt. 

Idag skinner sola, og det er dritvarmt ute. ☀️ Gikk i bare singlet da jeg gikk tur med Anine og Alvin istad. Svett, ja. Men det var godt å gå tur, og jeg har jo så fine turkamerater 🥰 Også er det jo litt fint her i holmis også, da. Hihi.

Nå sitter jeg inne med puselus. 🧡 Skal snart ut å møte Sandra. Det blir koselig 🍀 Får se om ikke det blir en is, selv om jeg allerede har spist tre lollipop, hahaha!!!

Forkjøla har jeg blitt også. BLÆ! 🤯

⭐️🧡⭐️

 

Et lite pip

Det går veldig opp og ned om dagen, og jeg klarer å holde humøret oppe, men idag er jeg sliten kjenner jeg. Stod opp med et knallrødt øye idag, om det er fordi jeg er sliten, eller om det er på grunn av allergi, det er ikke godt å si, men kanskje en blanding? 

Stefaren min fylte 60 år igår, så var en tur hos de. Det var koselig 🤗
Mamma hadde bakt muffins mens jeg pyntet. Syns sånt er koselig, selv om jeg er så lite kreativ i blant.

Igår gikk jeg også tur med fine Anine og mamsen hennes pluss hunden Alvin, det var deilig å røre litt på skrotten. 🧡 Godt å komme seg ut i frisk luft altså! Også blei det sååå mange fine bilder i løpet av turen.

Legger ved et bilde av meg som Anine tok igår. Der ser dere også det lyse håret jeg har fått. Hihi.

Idag har jeg vært på aktivitetssenteret, vært sosial. Det har vært veldig fint vær, men det har blåst en del. Er egentlig litt deilig at det blåser litt når sola er fremme. ☀️

Har strikka litt på miniprosjektet mitt idag også. Har kommet ganske langt nå faktisk. Skal lage en slags sminkepung, så jeg strikker egentlig bare rett hele veien, med dobbel tråd, to farger. Skal brette den, sy sammen to kanter, og så har jeg ikke bestemt meg for om jeg skal sy på glidelås, eller om det blir knapper som lukker den igjen. Så får vi se hvordan det blir. 

Spilt litt Stardew Valley på playstation har jeg også gjort. Satt vel i to timer å spilte for meg selv. Det er litt koselig spill, men jeg er ikke helt kjent der inne enda. 

Resten av kvelden har jeg egentlig ingen planer. Det er litt deilig å vite at man ikke skal gjøre en dritt, selv om jeg har en tendens til å bli ganske rastløs når det skjer for lite. Men som sagt tidligere i innlegget så er jeg ganske sliten idag, så vi får se hva det blir til. Kanskje jeg lakker neglene på nytt med en ny fresh farge? 🤪

Jeg driver å venter på at skrivebordet mitt skal bli ferdig så det kan settes inn i leiligheten nå da. Stefar har malt det, så får se om det er ferdig imorgen eller fredag. Må ut å kjøpe bein til det også, så håper det blir imorgen egentlig. Er så keen på å holde på med BuJo og være kreativ igjen. Har savnet det nå ja.

Peach og jeg koser oss i sofaen nå.
Vi skrives.

⭐️

Endelig kan jeg puste lettet ut

Først, må jeg bare si at bleikinga av håret blei ikke så halvgærent, ETTER at jeg farget det over igjen med lys farge. Så nå føler jeg at det går an å gå ut av døra uten å føle meg dum 😎 Hihi.

Ogsåååå har jeg ENDELIG fått nøklene til NY LEILIGHET! Det er dette jeg har ventet lenge på. Jeg var redd det ikke skulle gå i orden pga mange ting, bl.a nav, men det ordnet seg, og nå har jeg flyttet inn. Jeg og pus hadde første natta vår her i natt som var. Fikk nøklene 30 april, så flyttinga har igrunn gått radig. En veldig stor og fin leilighet, høyt under taket, og på denne korte tiden har jeg fått det fint, syns jeg. 😊 Er skikkelig fornøyd nå. Og pus har til og med roa seg veldig siden igår. Fortsatt mange nye lyder hun reagerer på, men det er helt normalt selvfølgelig.
Håper jeg snart får opp skrivebordet, for nå har jeg BuJo abstinenser, haha! Har ikke vært kreativ med BuJo på dritlenge nå! 😅

Idag har det faktisk snødd her, blei helt satt ut. Mamma sa at det var meldt snø idag, og når jeg kom ut døra på mårran idag, så tenkte jeg bare “ja særlig at det kommer til å snø”. Men så gikk det noen timer, og jaggu begynte det å snø ganske mye. Det la seg jo ikke, men herlighet å mye som braste ned fra himmelen. 😅

Har vært på dagsenteret idag, og vi har hatt brukerstyremøte. Det gikk veldig fint. Jeg koser meg så mye på dagsenteret, det er så mange gode mennesker der som jeg har fått lov til å bli kjent med. Jeg er så takknemlig! 🤗
Nå ligger pus på sofaen å slapper av, mens jeg slapper av med mac´en, hårkur og chill musikk 🤗
Skal snart lage meg mat (jada, det er kanskje litt seint, men hey, det er helg), og da tenkte jeg å steike en pizza.

Alt i alt en bra dag! 👌

⭐️🧡⭐️

Brukerstyremøte og litt annet

Jaggu har jeg blitt valgt til å få bli med i brukerstyret til aktivitetssenteret i byen her. 💪
Vi hadde første møtet idag, og skal ha en gang i måneden. Gikk veldig bra, og jeg gleder meg til å fortsette 🤗 Tror dette blir bra, og ikke minst er det viktig at brukerene får ha en stemme!

This is me today;

(tekst fortsetter under bildet)

Er trøtt idag, og været har vært/er dritkjipt, så skylder på det når jeg sier at jeg ikke veit helt hva jeg skal skrive om.

Peach har vært i fyr og flamme etter at jeg kom hjem. Savna mamsen sin hu 🥰
Hu er så herlig, herreguud! ❤️

Idag er det fredag, og jeg har ingen planer what so ever. Ikke en dritt som skjer?! Med mindre det plutselig popper opp noe. Håper nesten det, for jeg er litt rastløs idag, ja. Men vi får se da.

(tekst fortsetter under bildet)

Har dere noen planer for helga?! Hva skal dere finne på? ❤️

Eneste planen som er spikret denne helga, er at jeg skal en tur til pappa på søndag. Det blir koselig. Ellers er det rimelig tomt i avtaleboka mi. Haha! Time will show 🤗

 

Later guys ❤️

Når livet stritter imot

Tja, hva skal en skrive når alt er kjipt og livet stritter imot?

Ikke har jeg svaret på det.

Ting har vært ekstra ille nå i det siste, men jeg blir tatt godt vare på nå, det skal sies!❤ er i tønsberg for tiden – dere som kjenner meg vet hvor, så rop ut om noen er i nærheten og vil treffes!

Har egentlig slitt ganske lenge nå, og det har bare ballet på seg. Alt har vært vanskelig og vondt – og er det enda! Tok en kjapp løsning, som ikke var helt god (ikke noe alvorlig), men det går a bra.

Handlemanien er vært fullstendig tilstede, og jeg har brukt masse penger jeg egentlig ikke har. Det er alltid sånn når jeg blir dårlig, da shopper jeg som en villbass uten like, men nå har det vært ekstremt!

Har vært mye lei meg idag, grått så tårene har spruta, mest fordi jeg har måttet prate om ting som er dritt, men også lei meg over situasjonen jeg er i. Jeg er så sliten av å måtte streve så innmari hele tiden. Det blir jo fanken ikke bedre, aldri. Jeg ser ikke så veldig lyst på dette kan man si, men jeg får vel bare fortsette å fighte? Er vel ikke annet å gjøre, selv om jeg ser ganske mørkt på ting.

Nå sitter jeg og skriver masse negativt igjen, og det er vel ikke det folk vil lese om kanskje, ikke at jeg tror det er så mange som leser uansett, haha. Men jeg skriver jo mest for min egen del, selv om jeg ikke skriver alt, åpner meg liksom ikke helt og fullt, det syns jeg foreløpig er ganske skummelt. Egentlig ganske dustete av meg, men det er sånn jeg er skrudd sammen.

Tidligere var jeg redd for at en fremtidig arbeidsgiver skulle få snusen i bloggen min, men nå kjenner jeg at jeg gir litt blanke f i det, jeg kommer aldri til å mestre en jobb, det er hardt, men jeg må se realiteten i dette. Det er ikke håp! Det er for ustabilt, JEG er for ustabil. Og hvem vil vel ha en ansatt som er sånn? Ingen.

Jeg får bare ta det som det er, og sånn er det bare.

Jeg føler en slags håpløshet i forhold til jobbing blant annet. De fleste av mine vennninner har jobb og mye mer. Hva sitter jeg med? Jo foreløpig en kommunal bolig som ikke ligner grisen i forhold til å bli godtatt og akseptert, blir ikke behandlet ordentlig, som jeg egentlig burde, ung ufør fra nav, ingen jobb, ikke kjæreste, ingen barn, ikke noe liv. Livet mitt består kun av meg og pusen min, og jeg verdsetter hun, og hun er alt for meg, hun er egentlig nok for meg, men allikevel føler jeg et slags savn etter å ha et typisk “normalt” liv hvis det går an å si.

Jeg er utrolig avhengig av andre mennesker, og det er på godt og vondt. Jeg har perioder hvor jeg trenger å bli ordentlig tatt vare på. Jeg reiser ikke aleine i butikken blant annet, herregud tenker du sikkert, jente på snart 29 år som ikke klarer seg selv, men jeg har så mye plager som ødelegger, og lager en usikkerhet som egentlig kanskje ikke burde vært der.

Jeg er redd for mennesker. Redd de skal gjøre meg vondt. Føler meg utrygg på folk, rett og slett. Og det har jeg god grunn til, for det er så mange syke mennesker der ute atte fy! Noia kan man trygt kalle det, ja.

Aff, hvorfor skal ting være så himla vanskelig for meg? Hvorfor skal livet være så uutholdelig og vanskelig å være en del av? Jeg fatter og begriper det ikke. Noen mennesker lider så unødvendig mye, og jeg føler på en måte at jeg er en av de. Jada, jeg veit folk har det verre enn meg, de fattige barna over alt blant annet, men samtidig så går det ikke an å sammenligne seg med andre i forhold til dette, ikke i det hele tatt i grunn.

Så jeg veit ikke jeg. Hva skal man gjøre for å få det bedre da? Jeg prøver for harde livet å jobbe så godt jeg kan med meg selv, men det ser ut til at livet slår meg i trynet uansett hvor hardt jeg jobber. Ja, jeg er kanskje ekstremt rævva til å fortelle om ting, syns det er mye enklere å skrive, og ja, jeg burde gjort det mye mer, men det sitter så himla langt inne, jeg er redd for å åpne meg rett og slett, og det gjør meg skikkelig pissed off på meg selv. Hvorfor ikke bare spy ut alt gulpet man tenker og føler? Det er vel en forsvarsmekanisme sikkert, men en utolig dum en.

Fasaden den er vond å få vekk. Ja, jeg virker kanskje glad og fornøyd, men inni meg er det noe som skriker. Jeg klarer liksom ikke å bryte den barrieren. Klarer ikke få vekk maska helt, før det er gått så langt som nå.

Jeg er sint, på meg selv vel og merke. Mest fordi jeg ikke takler livet, og det å fortelle om hvordan jeg har det. Hvis det finnes en gud, vær så snill å la meg bli flinkere til å åpne meg, jeg orker ikke dette lenger. Jeg er som en ballong som er så full av drit at den nesten sprekker, men får jeg sagt noe om det? Nei. Jeg klarer å si litt, men så får jeg beskjeder. Si ditt, si datt, ikke si det, ikke gjør det, eller gjør ditt og datt. Det er så utrolig slitsomt, og ødelegger så jærskla mye.

Og nå sier vi takk til deg, Line.

Jeg har tatt sovepille som enda ikke har fungert, så da begynte jeg å skrive, men nå skal jeg prøve å ta kvelden.

God natt søte små❤

Å leve er som å tegne uten viskelær

Ja, som overskriften sier, så er det å leve som å tegne uten viskelær.
Noen ganger skulle jeg gjerne hatt et viskelær, men uansett om jeg hadde hatt det, så hadde det vel ikke gått vekk med viskelær, heller sittet fast som sprittusj.
Når jeg tenker over det, så har jeg på en måte et lite viskelær, fordi jeg ikke husker så mye. Hodet mitt sletter en del, kan man si. På godt og vondt. Men så blir jeg jo minnet på ting, og selv om jeg kanskje ikke husker så mye av det da heller, så er det litt skammelig å ikke huske vel. Veit ikke hva det kommer av, men jeg pleier å tøyse med at jeg er blitt dement i tidlig alder. Who knows, kanskje det er hjernen som har blitt vandt med å slette ting, fordi den har opplevd så mye drit, at den begynte å slette de “normale” tingene også?

Nei aff, føler jeg er så negativ for tiden. Men jeg må få det ut. MÅ. FÅ. DET. UT.

Jeg er så sliten. Så innmari sliten. Og ja, jeg sliter mer enn jeg pleier kanskje.?
Føler meg tom, samtidig full inni meg. Hodet jobber på spreng. Jeg er gira og “høy”, men igjen, så utrolig sliten. Trøtt, men får ikke sove så mye som jeg kanskje trenger.

Pus merker det er noe nå, for hun maser veldig på meg for tiden.
Jeg syns jo det er helt utrolig at hun merker det, og hun er jo så god, akkurat som om hun prøver å få meg til å tenke på noe annet istedenfor å grave meg ned i min egen drit. Og det prøver jeg jo å gjøre, men det er ikke så lett altså.

Jeg er lei meg. Mest fordi ting er som de er.
Føler meg ikke bra nok.
Strekker ikke til.
Orker ikke.
Jeg er lei.

Prøver å smile, men det er ikke ekte.

“There’s this girl in the mirror, I wonder who she is. Sometimes I think I know her and sometimes I wish I did. There is a story in her eyes, lullabies, and goodbye. When she’s looking back at me I can tell…she’s hurting inside.”

Lite visste jeg..

..Om at verden kunne være så ond!

Lille søte Line. Så uvitende, så godtroende.

Jeg hadde ikke den minste lille anelse om at verden kom til å være et såpass vanskelig sted å være. Eksistere. Min eksistens. Er det verdt det, liksom? Alt stress, strev, kjas og mas, frem og tilbake, hit og dit, opp og ned, ja – nei? Veit ikke. Livet nå er bare fylt med uendelige spørsmål og uro. Og hvilke svar er rett? Hvordan skal jeg vite hva som er rett? Hvordan skal jeg skildre rett fra galt? Er det noen fasit på hva som er rett og galt på alle disse spørsmålene når det gjelder meg selv? Det blir for mye for meg. Jeg klarer ikke å forholde meg til noe av det nå kjenner jeg, selv om jeg føler en akutt trang til å finne svar.

Jeg kjenner på en uro inni meg nå, jeg er redd og engstelig, nervete. Samtidig så føler jeg en lettelse? Det er stille, samtidig så bråkete. Er varm, samtidig fryser jeg. Trøtt, men får ikke sove. Får? Tør? Det er enten eller.. Noia.. Noia.. N-O-I-A.

Det er langt på natt, hvis jeg ser på klokka nå, så er den akkurat 04.52, og det skremmer meg litt, at jeg enda ikke har fått sove. Det er skummelt. Men det er også skummelt å sove, så her sitter jeg, midt i mellom barken og veden. Hva er verst? Sove/ikke sove? Det kommer an på øyet som ser.

Det jeg skriver nå gir kanskje ingen mening, hva veit jeg, så jeg stopper her.

Paranoia og vrangforestillinger

Det å være paranoid er ikke enkelt, det kan jeg skrive under på. Det er faktisk så slitsomt til tider at jeg ikke helt veit hvor jeg skal gjøre av meg.

Det kan være f.eks at

  • Man mistenker andre for å ville utnytte, skade eller lure en
  • Man har en sterk overfølsomhet overfor avvisning og nederlag
  • Man beskjeftiger seg sterkt med ubegrunnet tvil omkring lojaliteten og påliteligheten til venner og andre mennesker man omgås
  • Man er forsiktig med å betro seg til andre av grunnløs frykt for at det en sier vil bli brukt mot en
  • Man oppfatter uskyldige bemerkninger eller hendelser som noe skjult nedverdigende eller truende
  • Man opplever at ens person eller omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer så raskt med sinne eller motangrep
  • Man ser ofte konspirasjoner eller sammensvergelset, og finner en rekke bevis som bygger opp under antakelsene

Man er i andre ord i en dyp tillitskrise overfor verden omkring.

(Hentet fra hjelp til hjelp, men plukket ut det som gjelder meg)

Paranoia henger helt klart sammen med vrangforestillinger.

Og det gjør det ikke noe enklere å måtte leve med de begge.

Vrangforestillinger er oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke andre opplever.

Vrangforestillinger varierer i forskjellige alvorlighetsgrader og omfang, fra forestillinger med minimal innvirkning på vedkommendes liv, til altomfattende og innviklede systemer av vrangforestillinger som er uforenelig med normal måte å leve på, og sosial fungering. Innholdet varierer.

F.eks

  • Man føler seg forfulgt av noen ukjente eller navngitte personer eller organisasjoner
  • Man er overbevist om at man har f.eks parasitter under huden
  • Man er overbevist om at man er spesiell, eller står i et spesielt forhold til universet, maktpersoner eller Gud
  • Forestillinger som at man egentlig er to personer, at en del av kroppen er død, eller at man fjernstyres av en annen person
  • En overbevisning om at man blir elsket eller begjært. Ofte av personer med høy status

For min del, så er det dessverre fler av punktene over som passer for meg, men i mine gode perioder så er det kun et par av de som svakt plager meg. Jeg kan vel si heldigvis, eller? At de svakt plager meg i de gode periodene liksom? Spesielt det øverste punktet passer hele tiden, i større og mindre grad da selvfølgelig. Men jeg har øyer i nakken – som man sier.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no