Å leve er som å tegne uten viskelær

Ja, som overskriften sier, så er det å leve som å tegne uten viskelær.
Noen ganger skulle jeg gjerne hatt et viskelær, men uansett om jeg hadde hatt det, så hadde det vel ikke gått vekk med viskelær, heller sittet fast som sprittusj.
Når jeg tenker over det, så har jeg på en måte et lite viskelær, fordi jeg ikke husker så mye. Hodet mitt sletter en del, kan man si. På godt og vondt. Men så blir jeg jo minnet på ting, og selv om jeg kanskje ikke husker så mye av det da heller, så er det litt skammelig å ikke huske vel. Veit ikke hva det kommer av, men jeg pleier å tøyse med at jeg er blitt dement i tidlig alder. Who knows, kanskje det er hjernen som har blitt vandt med å slette ting, fordi den har opplevd så mye drit, at den begynte å slette de “normale” tingene også?

Nei aff, føler jeg er så negativ for tiden. Men jeg må få det ut. MÅ. FÅ. DET. UT.

Jeg er så sliten. Så innmari sliten. Og ja, jeg sliter mer enn jeg pleier kanskje.?
Føler meg tom, samtidig full inni meg. Hodet jobber på spreng. Jeg er gira og “høy”, men igjen, så utrolig sliten. Trøtt, men får ikke sove så mye som jeg kanskje trenger.

Pus merker det er noe nå, for hun maser veldig på meg for tiden.
Jeg syns jo det er helt utrolig at hun merker det, og hun er jo så god, akkurat som om hun prøver å få meg til å tenke på noe annet istedenfor å grave meg ned i min egen drit. Og det prøver jeg jo å gjøre, men det er ikke så lett altså.

Jeg er lei meg. Mest fordi ting er som de er.
Føler meg ikke bra nok.
Strekker ikke til.
Orker ikke.
Jeg er lei.

Prøver å smile, men det er ikke ekte.

“There’s this girl in the mirror, I wonder who she is. Sometimes I think I know her and sometimes I wish I did. There is a story in her eyes, lullabies, and goodbye. When she’s looking back at me I can tell…she’s hurting inside.”

Det snør, det snør, tiddelibom

Det er jo helt vilt hvor mye det snør og har snødd nå. Kommer til å snø inne til slutt 😂 Det holder nå liksom, trenger ikke mer!

Jeg derimot, hadde ikke forberedt meg på snøen som begynte igjen forrige dagen. Så jeg gikk med joggesko!
Det blåste og snødde, og jeg stod ute en halvtime å ventet på den forsinkede bussen, og når jeg endelig kom meg på bussen, så kjente jeg det rant av håret mitt. Hadde ikke lue, men hadde heldigvis stort skjerf. Var våt fra topp til tå! Helt forferdelig, men kunne vel egentlig skylde meg selv siden jeg ikke hadde kledd meg godt nok.

Dette var bare litt av snøen som jeg måtte traske rundt i, på bildet ser det ut som ingenting, det var forholdsvis brøyta, men de mengdene som ramla ned fra himmelen var helt ville. Får ikke sagt det nok, fy fasan å det snødde og blåste surt!!!! 😳

Var ute en tur igår da, var en tur på aktivitets/dagsenteret her. Har snødd hele dagen igår også, men da hadde jeg hvertfall hatt vett til å ta på meg vinterskoa! 🤪

Så vi satt inne å kosa oss inne i varmen på kvelden.

🥰

Men redselen. Den er alltid der.

Jeg ligger her i natten, får ikke sove. Jeg ligger i senga, og lurer på hva som er virkelig og ikke. Det er så uklart. Hva skal jeg gjøre, da? Jeg er nervøs, eller, redd kan man vel heller kalle det. Men jeg er jo alltid redd.

Jeg har liksom ikke ord. Akkurat som de er blitt sugd ut av meg, og ikke vil komme tilbake. Som om noen stjeler ordene mine. Jeg får ikke sagt det jeg vil si, og det ødelegger meg totalt.

Jeg kveles av meg selv, og det gjør vondt å puste. Det er slitsomt å være Line, men jeg prøver så godt jeg kan å være vennlig, men det er ikke alltid det går som planlagt dessverre.

Humøret svinger noe voldsomt, og i løpet av en dag kan jeg veksle mellom å være glad, sint, trist og lei meg, helt oppe i skyene, ja, alle slags følelser tror jeg. Slitsomt sa du? Ja det kan du trygt si. Det er aldri en mellomting føler jeg. Det er enten eller.

Men redselen. Den er alltid der. Den gir aldri slipp.
Den kommer nok til å ha overtaket på meg så lenge jeg lever tror jeg, veit liksom ikke hva jeg skal gjøre for å bli kvitt den heller. Jeg er redd for alt. Å være alene, gå ute, mennesker, mørket, ja det er mange fler ting, så dette er bare et par jeg nevner.

Har også hatt en skikkelig kjip tanke for tiden, og den går bare mer og mer inn på meg.

Noen ganger tenker jeg at Peach hadde hatt det best uten meg, men samtidig veit jeg at det ikke er sannheten. Hun er så avhengig av meg, og vi har et spesielt bånd som ingen andre, hun er mitt alt, og jeg føler jeg er hennes alt også, men fortsatt så har jeg den følelsen av at jeg stadig svikter. Det er vondt. Skikkelig, skikkelig vondt, men jeg veit hva som blir vondere, og det er den dagen hun ikke er her mer. da kommer jeg til å gå i grus, jeg kommer til å knuses i tusen fillebiter som aldri går an å reparere, eller settes sammen igjen. Det kommer til å bli mitt verste mareritt, og jeg har allerede vonde drømmer om det. Hun blir jo 9 år i mai, men jeg håper jeg har hun i mange år til ❤️ Pusefisa mi ❤️

This sucks! Yeah, life sucks..

  • Mental illness is so much more complicated than any pill that any mortal could invent.

Heihå, velkommen desember

Den typiske setningen, “jaggu har det blitt desember”. Men, det har jo blitt det da, så. 😂 og så kommer den neste typiske setningen, “hvor har tiden blitt av?”, igjen; sant, for det skjønner ikke jeg heller. Det går så utrolig fort, at jeg klarer nesten ikke følge med. Snart er det julaften, og da kommer det nye året snikende etter.

Julegaver? Nei har ikke begynt enda.

Pyntet hjemme? Ja såvidt det er.

Driver å tegner, skriver, planlegger og ordner i bujoen min, er mye som skal gjøres der før det nye året. Nå står jeg litt fast, har mange idéer, men klarer liksom ikke å gjøre noe ut av de. Har dere noen tips? Dere som driver med bujo, kan dere gi meg noen tips til hva som er lurt å ha med nå som vi går inn i et nytt år? Gjerne bildetips på pm på Facebook feks, om du har bilde av ditt eget verk, eller inspirasjon fra andre 😁🙏

Humøret har vært litt opp og ned, vært mest blid og fornøyd, smiler, ler og tuller. Det tapper meg litt for energi noen ganger kjenner jeg, men det er kanskje verdt det?

Idag har jeg vært på to møter rett etter hverandre. Det var slitsomt!! Forhåpentligvis kommer jeg til å sove godt i natt🤞

Nei, nå skal jeg gå å legge meg i senga sammen med Peach. Se på serie og kose før vi skal sove❤

Fossglanern

Her om dagen var mamma, Gringo og jeg ute å gikk tur i skogen. Da gikk vi til en plass i Holmestrand som heter fossglanern 😊 Tok noen fine bilder også. Det var en deilig, lang tur, været var på vår side, men fytti heite å mange oppoverbakker det var. Der sliter jeg på grunn av beina. Men det gikk bra altså, vi kom oss helskinnet både opp og ned alle bakker til tross for at jeg svetta både opp og ned til slutt!

Gringo i det fine høstværet ❤️
Høsten har satt sitt preg i skogen.

Trøtt og dau.

Idag er jeg sliten. Ordentlig sliten liksom. Har brukt hele dagen på å sove, fordi jeg ikke klarte å holde øya oppe. Totalt ubrukelig. Spiste vel første måltidet for et par timer siden, rundt kl 19. Har ikke orka å gjøre en dritt. 

Er trøtt og dau enda, men prøver å holde meg våken litt til. 

Har fått vaska litt klær og hengt opp, men ikke noe mer enn det. Herreguuud å ubrukelig. 😂

Har liksom ikke noe å skrive om heller, er tom for ord. Hele hodet er tomt! Bortsett fra at jeg var hos ei venninne igår da, og det var super koselig og hyggelig 😊 ❤

Imorgen har jeg ingen planer, annet enn å handle mat for uka. Er det noen som har middagstips, eller? Syns det der er så sykt vanskelig. Så mye godt man kan lage, men det blir alltid det samme gamle, kjedelige, fordi jeg ikke eier fantasi. 

Peach har fått bløtfôr ikveld, så nå ligger hun fornøyd ved siden av meg. Jeg får vel spise litt kveldsmat snart, før det blir å sove mer😂

Her er vi, kosejenta mi ❤

Lurer du på noe? Spør

Helga har vært bra. Rett og slett ❤️

Nå skal jeg snart på butikken å handle for uka. Har egentlig ikke funnet helt ut av hva jeg skal ha til middag hele uka, men. Får ta noe av det litt på sparket på butikken tror jeg. Ellers er det bare å dra tilbake en annen dag.

Peach skal til dyrlegen idag kl 13.30, og jeg kjenner jeg gruer meg masse til det! Hun skal i narkose for å trekke en tann. Syns det er skummelt hver eneste gang hun skal i narkose, og det får jeg ikke sagt nok. Ikke får hun lov til å spise før hun skal dit heller, og det kommer til å bli en utfordring, for det matvraket der har allerede begynt å mase etter mat, nå ca klokka halv ti. Og matmor sjæl får dårlig samvittighet vettu ❤️

Igår holdt jeg på med BuJo (Bullet Journal), laget oppsett for denne uka. Det er egentlig skikkelig gøy å sitte og pusle med. En bok med blanke ark hvor du kan gjøre akkurat det du vil med oppsett av ting. Tia flyr avgårde når man holder på. 😊

Humøret for tia er veldig opp og ned egentlig. Noen dager er jeg veldig “oppe”, mens andre dager er jeg skikkelig nede. Ganske slitsomt. Men jeg kommer meg jo igjennom dagene selv om det er sånn, men det er bare så innmari pes.
Det går jo utover andre også, at jeg har det sånn. Og jeg vil tro det er slitsomt for de rundt meg i tillegg.

Det har vært veldig random innlegg fra meg for tia, men jeg driver å grubler på hva jeg skal skrive om og hvordan, og det kommer nok etterhvert.

Er det noe dere lurer på?

Jeg syns kanskje det blir noe enklere hvis det er noen der ute som har noen spørsmål til meg?! Dere kan også sende de på mail i “kontakt meg” skjemaet, så skal jeg svare dere i innlegg 😊

Skriver mer seinere ❤️

Dyrlege, tattis osv

Igår kl 10.30 leverte jeg Peach til dyrlegen, hun skulle på tannsjekk. Fjerna tannstein, men fant også en tann de helst ville operere ut så fort som mulig, så må bestille ny time så de får gjort det, for det var visst veldig vondt.
Jeg syns alltid det er så skummelt å levere hun til dyrlegen, selvom jeg veit de kun vil hun vel, så er det en redsel der om at hun skal bli borte for meg. Så jeg måtte gråte en skvett etter jeg leverte henne. Forrige gang dopet de henne ned mens jeg var der, men det var et helt forferdelig syn, så jeg klarte ikke stoppe å gråte. De spurte om jeg ville vente til hun ble dopet ned denne gangen også, men jeg takket nei. Var det dumt? Egoistisk? Tenk om hun var redd 😢 Det gikk jo bra heldigvis, men som sagt så er jeg ganske engstelig mtp dette, siden hun ikke er en ung pus lenger. Det er skremmende å tenke på, men, realiteten.

Etter vi leverte Peach, så gikk jeg, mams og Gringo en tur, før vi dro hjem til mams og spiste og slappet av frem til Peach skulle hentes.
Tror ikke jeg gjorde noe mer igår. Ingenting spesielt i hvertfall. Slappet av hjemme med Peach. ❤️

Idag har jeg og ei venninne vært på en utflukt. Vi tok hver vår tattovering, som jeg blei kjempe fornøyd med!!! 😁 Legge ut bilde etterhvert kanskje?

Ellers har jeg ikke gjort en dritt annet idag, etter at jeg kom hjem.

Imorgen får jeg besøk fra ei i kommunen, også er jeg bedt på syklubb hos ei venninne, det blir koselig. Da skal jeg dra frem strikketøyet igjen 😁

Produktiv igår vs idag

Igår var jeg ubeskrivelig produktiv, om jeg kan kalle det det?!
Fikk litt starthjelp, MEN, alle gulvene ble støvsugd og vasket, oppvaska blei tatt, lagde ordentlig middag til meg selv, vaska doen, klær ble brettet. Ja, så må nesten gi meg selv en klapp på skuldra, hæ?! Middagen ble (om jeg så får si det selv) maks DIGG! Lagde min selvkomponerte gryte, med langtidskokt kjøtt. Fy flate, den er så god! 😍 Så var det slaraffenliv resten av kvelden.

Idag har vært en litt mindre produktiv dag altså.
Skal ærlig innrømme jeg ikke har vært ute av døra mer enn da jeg hentet posten og satt et kvarters tid ute med naboen. Så jeg har sovet en del på sofaen sammen med Peach, vi snorker i kor og koser oss verre! ❤️ Har sett litt på serie mellom slaga, spist litt, og nå ligger vi i senga, haha, sjokk!

Se på hu fine der da, koser med mamma´n sin ❤️ tok de nå nettopp faktisk.
Jeg får kose videre med hu der, jeg. Sette på en serie mens vi ligger her.

Nattinatt, fra oss ❤️

Menneskelig kontakt

Den siste uka har jeg vært dritsliten. Uten grunn, egentlig!? Har sovet masse. Både dag og natt, bortsett fra natt lør-søn, det var et mareritt å sove den natta, men men. Fiksa seg, si! Er jo hjemme med Peach nå, og vi koser oss verre ❤

September har kommet, og det blir mørkere og mørkere på kveldene. Litt deilig at det blir kjølig og mørkt når man skal sove, MEN, jeg er jo mørkredd da, så er litt på godt og vondt 😂

Dagene er ganske så ensomme egentlig, jeg føler jo litt på det, og jeg kjenner en rastløshet og indre uro som ikke ligner grisen når ettermiddag og kveld kommer. Jeg blir kontaktsøkende, trenger menneskelig kontakt, men det er ikke alltid like lett å græbbe tak i folk når man ikke veit om de er opptatte eller hva de er/driver med. Er det noen som har forslag til noe jeg kan gjøre når det blir som dette? Ja, jeg kunne sikkert gått en tur eller noe, som er standard forslag, men jeg går ikke turer aleine 😣

Hu der altså ❤

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no