Å leve er som å tegne uten viskelær

Ja, som overskriften sier, så er det å leve som å tegne uten viskelær.
Noen ganger skulle jeg gjerne hatt et viskelær, men uansett om jeg hadde hatt det, så hadde det vel ikke gått vekk med viskelær, heller sittet fast som sprittusj.
Når jeg tenker over det, så har jeg på en måte et lite viskelær, fordi jeg ikke husker så mye. Hodet mitt sletter en del, kan man si. På godt og vondt. Men så blir jeg jo minnet på ting, og selv om jeg kanskje ikke husker så mye av det da heller, så er det litt skammelig å ikke huske vel. Veit ikke hva det kommer av, men jeg pleier å tøyse med at jeg er blitt dement i tidlig alder. Who knows, kanskje det er hjernen som har blitt vandt med å slette ting, fordi den har opplevd så mye drit, at den begynte å slette de “normale” tingene også?

Nei aff, føler jeg er så negativ for tiden. Men jeg må få det ut. MÅ. FÅ. DET. UT.

Jeg er så sliten. Så innmari sliten. Og ja, jeg sliter mer enn jeg pleier kanskje.?
Føler meg tom, samtidig full inni meg. Hodet jobber på spreng. Jeg er gira og “høy”, men igjen, så utrolig sliten. Trøtt, men får ikke sove så mye som jeg kanskje trenger.

Pus merker det er noe nå, for hun maser veldig på meg for tiden.
Jeg syns jo det er helt utrolig at hun merker det, og hun er jo så god, akkurat som om hun prøver å få meg til å tenke på noe annet istedenfor å grave meg ned i min egen drit. Og det prøver jeg jo å gjøre, men det er ikke så lett altså.

Jeg er lei meg. Mest fordi ting er som de er.
Føler meg ikke bra nok.
Strekker ikke til.
Orker ikke.
Jeg er lei.

Prøver å smile, men det er ikke ekte.

“There’s this girl in the mirror, I wonder who she is. Sometimes I think I know her and sometimes I wish I did. There is a story in her eyes, lullabies, and goodbye. When she’s looking back at me I can tell…she’s hurting inside.”

Lite visste jeg..

..Om at verden kunne være så ond!

Lille søte Line. Så uvitende, så godtroende.

Jeg hadde ikke den minste lille anelse om at verden kom til å være et såpass vanskelig sted å være. Eksistere. Min eksistens. Er det verdt det, liksom? Alt stress, strev, kjas og mas, frem og tilbake, hit og dit, opp og ned, ja – nei? Veit ikke. Livet nå er bare fylt med uendelige spørsmål og uro. Og hvilke svar er rett? Hvordan skal jeg vite hva som er rett? Hvordan skal jeg skildre rett fra galt? Er det noen fasit på hva som er rett og galt på alle disse spørsmålene når det gjelder meg selv? Det blir for mye for meg. Jeg klarer ikke å forholde meg til noe av det nå kjenner jeg, selv om jeg føler en akutt trang til å finne svar.

Jeg kjenner på en uro inni meg nå, jeg er redd og engstelig, nervete. Samtidig så føler jeg en lettelse? Det er stille, samtidig så bråkete. Er varm, samtidig fryser jeg. Trøtt, men får ikke sove. Får? Tør? Det er enten eller.. Noia.. Noia.. N-O-I-A.

Det er langt på natt, hvis jeg ser på klokka nå, så er den akkurat 04.52, og det skremmer meg litt, at jeg enda ikke har fått sove. Det er skummelt. Men det er også skummelt å sove, så her sitter jeg, midt i mellom barken og veden. Hva er verst? Sove/ikke sove? Det kommer an på øyet som ser.

Det jeg skriver nå gir kanskje ingen mening, hva veit jeg, så jeg stopper her.

Kremet pasta med laks

Her kommer en aldri så liten oppskrift til dere, en dere virkelig burde prøve, for dette blei utrolig digg! 😋

Vi brukte (for 4 personer):
4 skiver laksefilet
5 små sjalottløk (velg selv hvor mange du vil ha i)
3 dl matfløte
2/3 av en boks med creme fraiche
80 g parmesan
2 ss paprikapulver
Pasta (så mye du tror du trenger)
Gressløk til pynt

  1. Skjær opp sjalottløk i passe store biter, og stek i smør (eller olje) til den blir blank.
  2. Ha i fløte og la den redusere til den får en tykk konsistens.
  3. Tilsett creme fraiche og la det koke inn i ca 1 min (husk å røre).
  4. Ha i revet parmesan og paprikapulveret.
  5. Skjær laks i terninger og steik i pannen.
  6. Kok pastaen.
  7. Vend pastaen inn i sausen og server med laks. Topp retten med fersk gressløk og litt revet parmesan.

Her er bilde fra den jeg laget:

Det snør, det snør, tiddelibom

Det er jo helt vilt hvor mye det snør og har snødd nå. Kommer til å snø inne til slutt 😂 Det holder nå liksom, trenger ikke mer!

Jeg derimot, hadde ikke forberedt meg på snøen som begynte igjen forrige dagen. Så jeg gikk med joggesko!
Det blåste og snødde, og jeg stod ute en halvtime å ventet på den forsinkede bussen, og når jeg endelig kom meg på bussen, så kjente jeg det rant av håret mitt. Hadde ikke lue, men hadde heldigvis stort skjerf. Var våt fra topp til tå! Helt forferdelig, men kunne vel egentlig skylde meg selv siden jeg ikke hadde kledd meg godt nok.

Dette var bare litt av snøen som jeg måtte traske rundt i, på bildet ser det ut som ingenting, det var forholdsvis brøyta, men de mengdene som ramla ned fra himmelen var helt ville. Får ikke sagt det nok, fy fasan å det snødde og blåste surt!!!! 😳

Var ute en tur igår da, var en tur på aktivitets/dagsenteret her. Har snødd hele dagen igår også, men da hadde jeg hvertfall hatt vett til å ta på meg vinterskoa! 🤪

Så vi satt inne å kosa oss inne i varmen på kvelden.

🥰

Home sweet home!

Ja, da har jeg egentlig vært hjemme siden mandag, men ikke orket å skrive noe før nå. Latskapen lenge leve, sant?

Hadde det kjempe fint i Stavanger, levde det glade slaraffenliv, og kosa oss 😊
På byen var vi også. Det var gøy! Og nattmaten blei på burger king 🙈 Naaam..

Planen var egentlig å dra hjem på søndagen, men det var svindyrt med togbilletter i helga, så jeg venta til mandagen med å dra. Gjorde ingenting det, men savnet pusen min ❤️

Fikk ikke tatt så mye bilder faktisk, men tok en del på togturen hjem.
Var så mye fine steder å se på ut av vinduet.

Det snødde jo ikke i Stavanger, kom såvidt noen fjon i lufta, så når jeg kom hjem fikk jeg jo omtrent sjokk! Jeg hadde jo blitt “advart”, men herlighet…

Var godt å komme hjem da, det var det jo, selv om jeg hadde det fint i Stavanger.
Det er alltid godt å komme hjem etter man har vært borte en stund.

Legger ved noen bilder jeg tok ut av toget på vei hjem.

Paranoia og vrangforestillinger

Det å være paranoid er ikke enkelt, det kan jeg skrive under på. Det er faktisk så slitsomt til tider at jeg ikke helt veit hvor jeg skal gjøre av meg.

Det kan være f.eks at

  • Man mistenker andre for å ville utnytte, skade eller lure en
  • Man har en sterk overfølsomhet overfor avvisning og nederlag
  • Man beskjeftiger seg sterkt med ubegrunnet tvil omkring lojaliteten og påliteligheten til venner og andre mennesker man omgås
  • Man er forsiktig med å betro seg til andre av grunnløs frykt for at det en sier vil bli brukt mot en
  • Man oppfatter uskyldige bemerkninger eller hendelser som noe skjult nedverdigende eller truende
  • Man opplever at ens person eller omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer så raskt med sinne eller motangrep
  • Man ser ofte konspirasjoner eller sammensvergelset, og finner en rekke bevis som bygger opp under antakelsene

Man er i andre ord i en dyp tillitskrise overfor verden omkring.

(Hentet fra hjelp til hjelp, men plukket ut det som gjelder meg)

Paranoia henger helt klart sammen med vrangforestillinger.

Og det gjør det ikke noe enklere å måtte leve med de begge.

Vrangforestillinger er oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke andre opplever.

Vrangforestillinger varierer i forskjellige alvorlighetsgrader og omfang, fra forestillinger med minimal innvirkning på vedkommendes liv, til altomfattende og innviklede systemer av vrangforestillinger som er uforenelig med normal måte å leve på, og sosial fungering. Innholdet varierer.

F.eks

  • Man føler seg forfulgt av noen ukjente eller navngitte personer eller organisasjoner
  • Man er overbevist om at man har f.eks parasitter under huden
  • Man er overbevist om at man er spesiell, eller står i et spesielt forhold til universet, maktpersoner eller Gud
  • Forestillinger som at man egentlig er to personer, at en del av kroppen er død, eller at man fjernstyres av en annen person
  • En overbevisning om at man blir elsket eller begjært. Ofte av personer med høy status

For min del, så er det dessverre fler av punktene over som passer for meg, men i mine gode perioder så er det kun et par av de som svakt plager meg. Jeg kan vel si heldigvis, eller? At de svakt plager meg i de gode periodene liksom? Spesielt det øverste punktet passer hele tiden, i større og mindre grad da selvfølgelig. Men jeg har øyer i nakken – som man sier.

Jula er over, og jeg har tryna #strike1

Da var jula over for denne gang, og jeg kjenner at det er i grunn veldig deilig. Snart nytt år, og tilbake til hverdagen, det blir godt.

Hadde en fin julaften, kosa meg med masse god mat og drikke, og ikke minst litt av familien min. Til å ikke skulle kjøpe julegaver til hverandre også, så var det jaggumeg mange gaver under treet! 🙂 Haha, men jeg syns faktisk det hadde vært stusselig hvis det ikke hadde vært noen gaver der.
Tok noen bilder med speilrefleksen min, men ikke lagt de over på pc enda, så her er et bilde av meg fra mobilkameraet 😎

Første juledag klarte jeg selvfølgelig å gå på snørra. Tryna så hardt at nå har jeg vondt nederst i ribbeina, skuldra/nakken og har et håndledd som virkelig fikk gjennomgå, digert blåmerke og to fingre som er kjempe vonde. Rumpa blei heldigvis skåna denne gangen, for sist jeg tryna skikkelig var det rett på halebeinet for flere år siden, og det er fortsatt vondt.

Legger ved bilde, mest fordi det er skikkelig komisk hele episoden. Burde sikkert vært filma 😎

Idag har jeg vært å handla litt mat, det trengtes. Har også sovet en del, vært sliten.

Skal mest sannsynlig ned på dag/aktivitetssenteret imorra.
Det er jo koselig der nede da 😊

Prøver å finne inspirasjon til å komme meg videre i bujoen min, men nå sitter jeg virkelig fast! Har kommet et stykke på vei da, men vil holde på mer, men kommer meg som sagt ikke videre. Det er sååå irriterende!

Julegård, og litt smått fra de siste dagene

I helga som var, da jobba jeg på en julegård i Sande. Har gjort det en del ganger før, og det er alltid like koselig 🙂 Får et lite snev av julestemning, også snødde det jo litt i tillegg. Barna fikk ri mens jeg leide hesten, fjøsnissen kom, de kunne kose og hilse på alle små og store dyr, kjøre hest og slede. Det blei servert grøt, sveler, pølser, saft, kaffe osv. Det var også noen som stod å solgte hjemmelagede ting. Skikkelig koselig 🙂 Her er et par bilder:

Har sittet en del med bujo (bullet journal) i det siste, driver å planlegger og lager litt nytt til det nye året som kommer.
Her er bilde av denne uka´s oppsett:

Har selvfølgelig fylt ut avtaler og gjøremål nå da, men dette var da den var ferdig laget.

Idag har jeg vært på aktivitetssenteret i byen her, og vi laget og pyntet pepperkaker, hørte på julemusikk og hadde det koselig. Tok med meg ene hjertet jeg lagde med meg hjem, det henger i vinduet mitt nå 🙂 Det er mørkt ute nå, ellers skulle jeg fått tatt bilde. Syns liksom bildet må taes i dagslys.

Humøret idag har vært slitsomt egentlig, fordi jeg har vært så “høy” på en måte. Kanskje fordi jeg drakk kaffe på mårran, men også kanskje ikke?! Jeg veit ikke. Kjenner det hvertfall selv at jeg fort kan bli litt slitsom når det er sånn. Men håper ikke folk blei lei og sliten av meg fordet. Jeg har i hvertfall hatt en god dag foreløpig. Nå er jeg bare sykt rastløs, og har lyst til å finne på noe, så vi får se hva som skjer etterhvert.

Var å handlet de siste julegavene igår, og jeg tror jeg er fornøyd med alle. Har tent kongerøkelse og pakket inn de siste nå nettopp, så nå er noen klare til å leveres, og andre er klare til å legges under juletreet hos mamma, der jeg skal feire jul.

🎄

Jeg har bursdag!!

Jepp, jeg har bursdag idag. 28 år og like sprek (-edit: olding i kroppen). 😂

Har igrunn ikke tenkt så mye på om, og hvordan jeg skulle feire dagen, frem til mandag, hvor jeg da begynte å bestemme meg for at jeg ville feire allikevel. Sendte noen meldinger hit og dit, og vips så blir det feiring med litt av familien idag! 😊 Blir koselig det. Vi tenkte å bare bestille et par pizzaer fra Jafs-sjappa nedi gata her. De har god pizza de, så det blir digg!

Har ikke ønsket meg noe spesielt egentlig, for jeg veit ikke, rett og slett. Jeg aner ikke hva jeg ønsker meg, jeg har alt, tror jeg? 🍀

Føler ikke noe spesielt i forhold til det å bli eldre, 28 år er jo ingenting, kommer nok til å merke det/føle mer når jeg blir 30. 🙈

Sånn ser jeg ut idag:

HIPP HURRA FOR MEG!

🦋

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no