“Men du er jo syk”, jeg hater det ordet, og hvertfall den setningen. Ja, jeg har en psykisk lidelse, men å kalle meg syk, det liker jeg ikke. Jeg blir faktisk litt smålig irritert når folk kaller meg syk. Jeg er ikke syk, jeg har bare noen ekstra utfordringer og litt ekstra bagasje som jeg sliter med. Ikke kall meg syk! Det føles så utrolig sårt og vondt å høre. Føles så “stakkars deg, du er syk” ut. Jeg er meg, ikke noe annet!
Ja, jeg trenger kanskje litt ekstra hjelp til forskjellige ting, men hvem trenger vel ikke hjelp i løpet av livet? Ung eller gammel, alle trenger vi hjelp på et eller annet vis, på et eller annet tidspunkt. Noen trenger kanskje litt mer hjelp enn andre, men jeg tror ikke det er noe å skamme seg over? Selv om jeg gjør det selv i blant.
Her er et stk sliten Line. Det tar på å være menneske til tider.
