Jeg tror jeg har kommet veldig langt i forhold til hvor jeg har vært for oover et år siden.
MEN, nå har det begynt å skrante litt igjen, og jeg er egentlig litt redd tror jeg? Føler på så mye rart, ja altså, noen syns det er rart kanskje, men for meg er det reelle ting.
Får oppfølging fra psykisk helse i kommunen én dag i uka, og jeg veit ikke helt hva jeg syns om det. Føler ikke jeg kan “mase” etter flere timer heller, fordi jeg veit de har mye å gjøre, og full timeplan, og så kan det hende jeg tar opp tiden til noen andre som trenger det mer. Så da får jeg vel bare.. la det gå som det går? 🤔
Har jo også oppfølging fra habiliteringstjenesten 2 dager i uka med 1,5t pr dag, men føler ikke jeg er der med dem, at jeg bare kan øse ut og fortelle hvis ting ikke er så greit. Er ikke helt der enda..
Jeg er sliten av å være meg, så det er ikke bare bare. 🤯
Veit fortsatt ikke om det er mørketiden, eller en blanding av diverse ting som har skjedd.
Jeg kjenner i hvertfall at noe ikke stemmer. Blæh..
Som noen vet, så er bursdagen min i November. Den 29 faktisk, så det er jo helt i slutten. Jeg skal feire med mine venner, så har fiksa et fint sted å ha det. Det blir en koselig kveld tror jeg, og håper den blir bra 🥳
Skal også feire med litt av familien på selve dagen, og det blir i hvertfall koselig. Da blir det digg mat, og fæmili 🧡
Slenger ved et bilde av en stolt Line som tidligere i år endelig klarte å skrive noe ned på tavla hos tidligere behandler. Det satt så langt inne, og hun ville ta bilde og sende det til meg, fordi det var egentlig ganske stort for meg. Så her har jeg begynt å skrive om psykologiske vitaminer. ⭐️
