Voldsomme og harde fall.

Utdrag fra den tidligere bloggen min, skrevet i 2010:
“En KLOK dame sa til meg for litt siden: Å være psykisk syk er en jobb som tar all tid. Kanskje du skal gjøre den jobben ferdig før du starter på en formell en?» … Syns det var så fint sagt, derfor tenkte jeg at jeg ville starte innlegget med det ❤️

Jeg klatrer og klatrer og sliter meg oppover, litt etter litt, men så faller jeg ned så voldsomt hardt igjen. Det er så vondt. Når skal JEG få begynne å leve livet? Mulig jeg får flere gode dager fremover, hvem veit, men fallet ned igjen er så kraftig og vondt. Gang på gang faller jeg ned, og det føles som om fallet bare blir kraftigere og kraftigere for hver gang.

Jeg er nå inne i en periode hvor alt er et ork. Alt er slitsomt og ingenting er bra nok. Masse dritt-tanker og annet som svirrer i hodet. Jeg blir ikke kvitt de, og de hjemsøker meg hele tiden.

Mareritt. Har hatt noen forferdelig vonde mareritt i det siste. Og det som er det sykeste er at det handler om at jeg er slem med dyr. Og jeg som er så glad i dyr. Blei knust da jeg våknet av det marerittet ene gangen, handlet om en pus, vil ikke gå mer i detaljer, for jeg husker akkurat hva som skjedde, ikke hyggelig, så vil ikke skrive det ned.
Det skumle er; jeg VEIT jeg aldri kommer til å gjøre noe vondt med noen dyr, men det er allikevel skremmende å ha sånne mareritt, for hvafaen betyr de? De må jo bety noe på et vis? 
Jeg våkner, gang på gang, svett og gråtkvalt på grunn av dette, og i våken tilstand fortsetter jeg å gråte, for jeg er redd for hva det betyr, og hvorfor jeg drømmer sånt.

Igjen; Vil ting noen gang bli bra?
Jeg håper jo det. Men noen ganger er det så vanskelig å se fremover, og håpet blir borte til tider. Og det er ekkelt når man føler at alt håp er borte, og at man er «a lost case» liksom. Haff. Jeg veit ikke hva jeg vil lenger. Og jeg veit ikke hva jeg orker heller. Alt er bare kaos! Jeg er så sliten.

I don’t know what i want in life. I don’t know what i want right now. All i know is that i’m hurting so much inside that it’s eating me, and one day, there wont be any of me left.


2 Comments

  1. Luna
    8. oktober 2018

    Akkurat sånn har jeg det også nå.. Vondt.
    Håper du får det bedre snart, det fortjener du!!❤️❤️❤️ Stooor klem!!

    Svar
    1. Latuda
      8. oktober 2018

      Ja, det er utrolig vondt 😢 Tusen takk!! Du også ❤️ Klem ❤️

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no